Lurvepraktkjuke
Steccherinum lacerum
Lurvepraktkjuke vokser på ulike lauvtrær i lauv- og blandingsskoger.
Lurvepraktkjuke Steccherinum lacerum (tidligere Junghuhnia lacera) er en sjelden kjuke som finnes i lauv- og blandingsskog der den vokser på ulike lauvtrær. Arten er veldig lik praktkjuke Steccherinum nitidum, men skilles fra denne på at lurvepraktkjuke har større og ujevne porer. Arten er kjent fra sørlige Østlandet, Trøndelag og Troms og Finnmark.
- Innhold
- Nøkkelkarakterer
Nøkkelkarakterer
Fruktlegemene er ettårige og resupinate. Kjuken er opptil 5 cm. Konsistensen er sprø, og den er lett å skille fra substratet. Kanten er kremfarget og fintrådet til rhizomorfisk. Poreflaten er blekt rosa beige. Porene er kantete og uregelmessige og måler 2–5 per mm.
Hyfesystemet er dimitisk.
Cystidier er 60–80 x 8–15 μm og finnes i rikelige mengder. De er tykkveggete, klubbeformete og fullstendig krystalldekket.
Basidier er 14–20 x 4–6 μm og kølleformete med en basal bøyle.
Basidiosporer er 3,5–5 x 3–3,5 μm og eggformete til elliptiske.
Substrata. Kjuken vokser på døde løvtrær, slik som Acer, Betula, Castanea, Corylus, Fagus, Populus, Quercus og Salix.
Bemerkninger. Arten skiller seg fra praktkjuke Steccherinum nitidum ved å ha større og mer uregelmessige porer.