1. Arter på nett
  2. Kjuker
  3. Phaeolus (Pat.) Pat.

Gulrandkjuke Phaeolus schweinitzii (Fr. : Fr.) Pat.

Forrige Opp Neste
Gulrandkjuke.
Creative Commons Attribution | Tom Hellik Hofton

Gulrandkjuke har en gul kant og vokser ved fururøtter.

Gulrandkjuke Phaeolus schweinitzii er en noe sjelden kjuke som vokser på bakken eller ved røttene til furu, sjelden på gran. Den kjennes igjen på at den har gul kant og på voksemåten ved fururøtter. Gulrandkjuke vokser i barskog og finnes nord til Alta.

Nøkkelkarakterer

Fruktlegemene er ettårige og stilkete. Kjukene vokser på bakken fra røtter eller på basis av levende trær, stubber eller stokker. Hattene er enkeltvis eller hylleformete og runde eller uregelmessig innskårete. De er opptil 25 cm i diameter. Hatten er først oransje og blir gulaktig brun med alderen. Poreflaten er først oransje og blir grønnlig til brun og rustbrun med alderen. Porene er kantete og 1–2 per mm.

Hyfesystemet er monomitisk. Den har gloeople­rous hyfer med mørk brunlig innhold, og som måler 3–6 μm i diameter.

Gloeocystidier er 20–90 x 7–13 μm og gulaktige. De er sylindriske og opptil 75 μm.

Basidier er 20–30 x 7–8 μm, kølleformete og tetrasterigmatiske med en enkel skillevegg ved basis.

Basidiosporer er 6–9 x 4,5–5 μm og elliptiske til eggformete.

Substrata. Arten vokser oftest på trær eller røtter av Abies, Cedrus, Cryptomeria, Larix, Picea og Pinus.

Bemerkninger. Gulrandkjuke minner om arter i Inonotus-slekten, men disse har alle hvitråte i motsetning til brunråte hos gulrandkjuke. Gloeocystidier forekommer heller ikke hos disse artene.

Gulrandkjuke.
Creative Commons Attribution | Tom Hellik Hofton

Gulrandkjuke Phaeolus schweinitzii fra Sundsbarmåsen i Kviteseid kommune.