Sandkjuke
Coltricia perennis
Sandkjuke Coltricia perennis har en matt gul og rødbrun hattoverflate med fargesoner. Her er den funnet ved Tommabekken i Pasvik i 2017.
Sandkjuke Coltricia perennis er en vanlig kjuke som vokser på bakken i barskog og er knyttet til furu. Dette er den eneste soppen som er kjent å kunne leve både som nedbryter og som mykorrhizasopp. Sandkjuke har en matt gul og rødbrun hattoverflate med fargesoner. Den kan forveksles med kanelsandkjuke Coltricia cinnamomea som er langt sjeldnere, er hovedsakelig knyttet til edelløvskog og har glinsende overflate. Sandkjuke finnes i hele landet.
- Innhold
- Nøkkelkarakterer
Nøkkelkarakterer
Fruktlegemene er ettårige og stilket. Hattene er mer eller mindre runde og ofte sammenvokst med tilstøtende fruktlegemer. De er opptil 10 cm i diameter og 2–5 mm tykke i midten. Hatten er silkehåret og blekt kanelfarget til dyp brun. Den blir gråaktig med alderen. Den er vanligvis tett sonet og ofte med noe forskjellig hårlag fra sone til sone. Poreflaten er gyllenbrun og kanelfarget til mørk brun i gamle fruktlegemer. Porene er kantete og 2–4 per mm.
Hyfesystemet er monomitisk.
Setae og andre sterile hymeniale organer er fraværende.
Basidier er 15–25 x 5–7 μm og kølleformete.
Basidiosporer er 6–9(–10) x 3,5–5(–5,5) μm og elliptiske til sylindriske. De er blekt gulaktig brune i KOH og noe dextrinoide i Melzer's reagens.
Substrata. Den vokser på bakken i barskog, mer sjelden i blandingsskog eller løvskog.
Utbredelse. Arten er vanlig og følger furuskogen til Porsanger ved 70 °N.
Bemerkninger. Sandkjuke er den arten i slekten som er vanligst i Norge. Kanelsandkjuke er sørlig og har langt mer gyllenbrune til mørkt brune fruktlegemer.
Sandkjuke Coltricia perennis vokser på bakken i barskog, gjerne i nærhet til furu.