Fjellpryd
Diapensia lapponica
Fjellpryd er en av fjellets vårplanter og kan lyse opp heier og rabber allerede i mai, selv om den er lavvokst. Der den vokser, er det knapt arter som rager over den.
Kjennetegn
Fjellpryd er en flerårig, vintergrønn, grenet dvergbusk som danner lave, tette puter eller tepper, 3–8 cm høye. Bladene står tett sammen i øvre del av skuddene; sett ovenfra ligner de små rosetter. De er smale, 5–10 mm lange, mørkegrønne og blanke eller med et rødbrunt skjær. De har nedbøyde kanter og er bredest og litt krumme i toppen.
Blomstene dannes enkeltvis i toppen av skudd, med et par små blad på skaftet. De er 8–12 mm brede, har fem gulgrønne (ofte med rødlig anstrøk) begerblad som er sammenvokste nederst og fem hvite kronblad, også litt sammenvokste. Hver av de fem gule pollenbærerne ser ut som de er dannet ved at to pollenbærere er vokst sammen. Frukten er en rund kapsel med mange små frø.
Kromosomtall
Fjellpryd er diploid med grunntall x = 6 og kromosomtall 2n = 12. Tellinger er ikke utført på norsk materiale.
Økologi og utbredelse
Fjellpryd inntar rabber, grus og flytjord og annen grunnlendt, tørr mark med spredt og åpent plantedekke, ofte på basefattig mark, men den er heller ikke uvanlig på baserik grunn. Den har ofte følge av lyngarter (som rypebær Arctous alpina, greplyng Kalmia procumbens og blokkebær Vaccinium uliginosum), men står også sammen med mer kravfulle arter, f.eks. reinrose Dryas octopetala. Felles for plantesamfunnene som fjellpryd inngår i, er at de finnes på steder med tynt snødekke og er sterkt eksponert for vær og vind gjennom en lang vekstsesong.
Fjellpryd er fremfor alt en fjellart. Den er vanlig i fjell fra Jotunheimen (i Sel, Lom og Skjåk i Nord-Gudbrandsdalen, Oppland) i vest og Engerdal (Hedmark) i øst og nordover til Øst-Finnmark. Sør for Jotunheimen har den spredte forekomster i Hedmark, Oppland og Buskerud samt Rogaland. Fra Sunnmøre og nordover går den ut i kystfjellområder; i Nord-Norge vokser den også i lavlandsstrøk. Hovedutbredelsen går fra nordboreal til mellomalpin sone i flere deler av landet og til subarktiske områder lengst nord i Finnmark. Kjent høydegrense er ca. 1650 moh. i Alvdal (Hedmark).
Totalutbredelsen er amfi-atlantisk, dvs. at fjellpryd vokser på begge sider av Atlanterhavet: nordlige Europa, nordvest i Russland, østlige Canada og USA samt Grønland. Utenom Island, Skandinavia og Russland finnes den i Europa bare nord i Skottland.
Kommentarer
Fjellhei der fjellpryd er et karakteristisk innslag, ble av Nordhagen (1943: 59–64) kalt «greplyngheier», en vegetasjonstype som, med regionale variasjoner, går igjen i store deler av fjellheimen.
Forvekslinger
Fjellpryd vokser ofte sammen med greplyng Kalmia procumbens som har snarlike, men mye mindre blad og mindre, rosa blomster.
Kilder
CCDB Chromosome Counts Database. http://ccdb.tau.ac.il/search Lastet ned 21.04.2023
Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utg. Samlaget, Oslo. 1255 s.
Gjærevoll O (1990). Diapensia lapponica L. I O Gjærevoll (red.), Maps of distribution of Norwegian vascular plants. II. Alpine plants: 55–56 + XIII.
Nilsson Ö (1995). Nordisk fjellflora. Oversatt og bearbeidet av Reidar Elven. Cappelens Forlag, Oslo. 272 s.
Nordhagen R (1943). Sikilsdalen og Norges fjellbeiter. En plantesosiologisk monografi. Bergens Mus. Skr. 22. 607 s.
Plants of the World Online. Royal Botanic Gardens Kew. http://powo.science.kew.org/ Lastet ned 3.2022
Siden siteres som:
Fremstad E. Fjellpryd Diapensia lapponica L. https://www.artsdatabanken.no/Pages/343791. Lastet ned <dag.måned.år>