Pagodekornell er en fremmed art som foreløpig er funnet forvillet bare få ganger i Norge.

Kjennetegn

Pagodekornell er en løvfellende busk eller er tre opptil 3–8 m høyt. Grenene står nokså rett ut fra stammen og danner «etasjer» i grenverket. Barkfargen varierer med alder og årstid: grønn, brun og purpur, sågar gul om vinteren. Unge kvister er grønne og snaue. Mens andre Swida (med ett annet unntak: Swida controversa) har motsatte skudd og blad, har pagodekornell alternerende skudd og blad.

Arten har samme bladform og nervemønster som andre Swida-arter: ovale med avrundet grunn og buete sidenerver. Bladene er 6–12 cm lange, om lag to ganger så lange som brede og har 5–6 (7) par buete sidenerver. De er mørk grønne og snaue på oversiden, mens undersiden er blågrønn og har hår som ligger i ulike retninger. Bladene sitter gjerne i små grupper.

Grenene i blomsterstanden, en ca. 5 cm bred skjermkvast, er fint hårete og grønne ved blomstring, men blir etter hvert røde. De tallrike små, hvite blomstene har jevnbrede kronblad med butt topp og hvite (grårosa?) pollenknapper på lange pollentråder. Frukten har rødt skaft. Den er en rund steinfrukt som først er rødgrønn, til slutt svart. Steinkjernen er avrundet og har to frø.

Hos pagodekornell (og her hos etasjekornell Swida controversa) står grenene mer rakt ut fra stammen enn hos andre Swida i Norge. De to artene får dermed en tydelig lagdelt grenstruktur. Fra Lunde arboret i Balestrand (Sogn og Fjordane).

Ved blomstring er pagodekornell (og her etasjekornell) litt  av et syn  med mange blomsterrike skjermkvaster. Hos pagodekornell er kvastene ca. 5 cm brede, hos etasjekornell dobbelt så brede. Fra Lunde arboret i Balestrand (Sogn og Fjordane).

Her er blomstringen over hos etasjekornell, og noen av de umodne fruktene er allerede blitt svarte. Fra Lunde arboret i Balestrand (Sogn og Fjordane).

Kromosomtall

Pagodekornell er diploid med grunntall x = 10 og kromosomtall 2n = 20. Tellinger er ikke utførte på norsk materiale.

Økologi og utbredelse

Så langt er arten bare registrert som forvillet ungplante noen få ganger i Norge og bare etter 2000, i Oslo og Asker (Akershus).

Pagodekornell er hjemlig i tempererte områder i østlige deler av Canada og USA, fra begge sider av Hudson Bay sør til Arkansas og Florida.

Kommentarer

Prydverdien til pagodekornell er stor og arten kan tenkes å bli mer dyrket i fremtiden.

Forvekslinger

Bladstillingen med alternerende blad er et godt skille mot andre Swida-arter som er aktuelle i Norge. Den østasiatiske Swida controversa (Hemsl.) Soják (etasjekornell iflg. Måren 2007), som også har alternerende blad, er plantet i Arboretet på Milde i Bergen. De alternerende bladene hos Swida alternifolia og Swida controversa har voldt problemer for systematikere, og forholdet mellom dem og Swida-arter med motsatte blad er ikke avklart. Det er heller ikke de norske navnene, etter som begge artene er blitt kalt pagodekornell. Etasjedelingen i skuddsystemet er tydeligst hos Swida controversa.

Cullen mfl. (1997) viser at forskjellene mellom Swida alternifolia og Swida controversa i stor grad ligger i dimensjoner (treets høyde, bladlengde, bladskaft), men forskjellene i bladbehåring, kvastenes størrelse og blomsterfarge ser ut til å være mer håndfaste:

Swida alternifolia: grener uten lyst (melete?) belegg, blad med flattrykte hår, blomsterstand ca. 5 cm bred, blomster gulhvite.

Swida controversa: grener med lyst (melete?) belegg, blad snaue, blomsterstand 10–18 cm bred, blomster hvite, rester av beger og griffel sitter på frukten.

Kilder

Chromosome Counts Database (CCDB). http://ccdb.tau.ac.il/search/ Lastet ned 18.11.2023

Cullen J mfl. (1997). The Europaean garden flora. 5. Dicotyledons (Part III). Cambridge University Press, Cambridge. 646 s.

Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utg. Samlaget, Oslo. 1255 s.

Krüssmann G (1976). Manual of cultivated broad-leaved trees and scrubs. I, A–D. Timber Press, Portland, Oregon.

Måren IE (2007). Fra prestegårdshage til arboret: Lunde Arboret i Balestrand. Årringen 2007 (11): 73–88.

Native Plant Trust. geobotany.nativeplanttrust.org/species/swida/alternifolia/ Lastet ned 3.2023

Plants of the World Online (POWO). Royal Botanic Gardens Kew. http://powo.science.kew.org/ Lastet ned 18.11.2023

uib.no/universitetshagene/65450/pagodekornell-cornus-controversa Lastet ned 2.2023

Siden siteres som:

Fremstad E. Pagodekornell Swida alternifolia (L. f.) Small. https://www.artsdatabanken.no/Pages/343771. Lastet ned <dag.måned.år>.