Kornellslekta Swida Opiz

Kornellslekta (slik vi oppfatter den) omfatter løvfellende busker og små trær uten eller med krypende jordstengler. Noen av artene har rotslående grener, noe som betyr mye for hvordan de vokser. Barken, spesielt på yngre grener og kvister, er ofte sterkt farget. Knopper til skudd og blad sitter oftest motsatt (se dog Swida alternifolia). Bladene er bredt ovale, med basis som er litt kileformet, tverr eller svakt hjerteformet. De smalner mot toppen som er mer eller mindre tilspisset eller utdratt. Nervenettet er påfallende med 3–5 eller 5–7 par buete sidenerver som drar seg sammen (konvergerer) mot bladspissen.

Grenete blomsterstander (skjermkvaster) dannes i enden av kvistene. I motsetning til vårkornell Cornus mas har Swida-artene ikke brede støtteblad under blomsterstanden. Blomstene er skaftete og består av et kort beger dannet av fire sammenvokste begerblad, med fire tenner, fire hvite og smale kronblad og hvite pollenbærere med lange pollentråder. Frukten er en steinfrukt med én stein med to frø. Moden frukt er rund eller oval, hvit, blåhvit eller svart.

Av artene som markedsføres som prydplanter i Norge, finnes en rekke kultivarer (sorter), se under artene.

Artene som omtales her, har mange fellestrekk og kan lett forveksles. Ved artsbestemmelse kan ulike typer behåring være nyttig. Det skilles mellom tre hårtyper. 1) korte, rette, mer eller mindre nedliggende hår. 2) gaffelhår: hår som er delt i to grener som står opp fra bladflaten. 3) malpighiske hår: hår som er delt i to eller flere grener og som ligger flatt mot underlaget. En annen viktig karakter er formen på fruktsteinen, om den er kileformet eller avrundet ved grunnen.

Hvor stor slekta er på verdensbasis er uvisst, men trolig med noen titall arter. De er utbredte i tempererte og litt sørlige boreale områder på hele den nordlige halvkule.

Fremstad E. Kornellslekta Swida Opiz. https://www.artsdatabanken.no/Pages/343746. Lastet ned <dag.måned.år>.