Skimmelflaggermus Vespertilio murinus Linnaeus, 1758

Skimmelflaggermus er middels stor med normalvekt 10 til 15 g og underarmslengde 41 til 50 mm. Den har lang pels med karakteristisk mørk base og lyse/hvite pelstupper. Ørene er mørke, avrundet, og brede. Bunnen av øret når ned til munnviken. Klaffen foran øreåpningen (tragus) er kort og avrundet. Ansiktet er mørkt. Hannen har en lang, tynn penis. Hunnene har 4 brystvorter.

Utbredelsen i Norge ser primært ut til å være konsentrert omkring Oslofjordområdet, men enkeltfunn forekommer flere andre steder i landet. Arten lever regelmessig i urbane strøk hvor den bruker større bygninger til å lokke til seg partnere på senhøsten.

Arten lever ellers i Eurasia fra Tyskland og østover til Stillehavet. Det er også gjort flere lydregistreringer lengst nord i Finland (Kotila m.fl. 2023).

Skimmelflaggermus ser ut til å foretrekke habitater i tilknytning til åpent vann eller i tilknytning til urbane områder. Jakt foregår primært i 10 til 40 meters høyde. På senhøsten og tidlig om vinteren prøver ofte skimmelflaggermus hanner å tiltrekke seg partnere ved å utgi sosiale rop mot høye bygninger eller bergvegger. Disse ropene er av relativt lav frekvens (10–15 kHz) og kan ofte høres av mennesker uten hjelp av utstyr.

Hvor skimmelflaggermus eventuelt overvintrer er ukjent. Det er mulig at arten er mer aktiv gjennom vinteren enn andre arter.

I åpent luftrom roper skimmelflaggermus lengre (opp mot 25 ms) med lav (3–4 per sekund) hyppighet, og sterkest desibel mellom 22 og 27 kHz. Dette innebærer at det er overlapp med både nordflaggermus Eptesicus nilssonii (27–32 kHz) og storflaggermus Nyctalus noctula (19–24 kHz).