Vingesnegler
Pteropoda
Vingesneglene er en gruppe heterobranche snegler som lever pelagisk, det vil si at de er frittsvømmende og er en del av planktonfaunaen i åpne havområder. På norsk kalles de vingesnegler, fordi de har utviklet deler av føttene til vingelignede svømmeorganer kalt parapodier. I norske farvann har vi 3 arter, den skalløse hvalåta (Clione limacina), flueåte (Limacina helicina) og kruttåte (Limacina retroversa) som begge har et sneglehus.
- Innhold
- Overskrift
- Siden siteres som:
Overskrift
Plankton er en fellesbetegnelse for alt liv som lever i vannmassene og som blir styrt av havstrømmenes bevegelser. Ordet plankton kommer fra gresk og betyr «det som svever». De er i stand til å svømme, og ofte foretar de døgnvandringer mellom havbunnen og havoverflata, men de må la seg drive med strøm og bølger. Dette kan være små dyr som maneter og hoppekreps til encellede alger som driver fotosyntese. Vingesneglene regnes som en del av planktonsamfunnet fordi de driver med havstrømmene og er en viktig del av de planktoniske næringskjedene.
Vingesneglene har viktige bindeledd i pelagiske økosystem, spesielt i polare strøk. De er rovdyr som jakter på ciliater, hoppekreps og hverandre, og de er derfor en viktig næringskilde for andre dyr som lever av dyreplankton, som marine pattedyr og fugler. Et interessant faktum er at fisk ikke er i stand til å spise alle vingesneglene, fordi arter som hvalåte har utviklet egen defensiv metabolitt kalt pteroenone som holder fisk unna. Det er flueåta og kruttåta som spiser andre typer plankton, mens hvalåta har spesialisert seg på å spise de skalldekte vingesneglene. Vingesneglene er også en viktig del av den pelagiske karbonsyklusen fordi de danner skall av kalsiumkarbonat, og det finnes store områder på havbunnen av Atlanterhavet som er dekket av pteropodeslam som er dannet av skallet til døde vingesnegler.
De skalldekte vingesneglene danner sneglehus av kalsiumkarbonat, derfor er de er veldig sårbare for havforsuring. Fordi de lever i overflatelagene i havet, er de også utsatt for endring mot lavere pH i havet som følge av økende mengder av karbondioksid i atmosfæren. Sneglehuset til flueåta og kruttåta, og skallet til larvestadiene hos hvalåta, inneholder mineralet aragonitt, noe som gjør dem spesielt utsatte når de skal utvikle skallene i larvestadiene.
Hvalåte (Clione limacina) tilhører underordenen Gymnosomata som er en del av ordenen Pteropoder.
Flueåte (Limacina helicina) og kruttåte (Limacina retroversa) tilhører underordenen Euthecosomata som er en del av ordenen Pteropoder.
Pteropodene (vingesneglene) tilhører underklassen Heterobranchia som er en del av den store klassen Gastropoda (snegler).
Kilder
Pierrot-Bults AC og Peijnenburg KTCA (2015). Pteropods. In: Harff J, Meschede M, Petersen S, Thiede J. (eds). Encyclopedia of Marine Geosciences. Springer, Dordrecht. https://doi.org/10.1007/978-94-007-6644-0_88-1
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Pteropoda. www.artsdatabanken.no/Pages/339090. Nedlastet <dag/måned/år>.