Sjøhare
Aplysia punctata
Sjøharen er en rødbrun art naken snegle, men den er ikke en nakensnegle fordi den spiser på alger og har et internt skall under huden på ryggsiden. Sjøharer er lette å kjenne igjen fordi de har vingelignende utvekster på ryggen. De kan sprute ut et blålilla blekk for å skremme vekk rovdyr.
Her synes det indre skallet som stikker ut mellom kappekanten på hver side av ryggen. Som oftest sitter dette skjult under huden.
Kjennetegn
Sjøhare Aplysia punctata er en storvokst art som kan bli opptil 20 cm lang. Den karakteristiske lange og smale foten ender i hodet med en avrundet framende med korte munntentakler. Rinoforene er lange, bladformede og sammenrullet med en langsgående spalte med åpning ut til siden. Det gjør at rinoforene kan minne om hareører. Foran rinoforene, under huden, sitter et par svarte øyne. Kroppen har en stor vingeformet kappekant, parapodier, på hver side som er sammenvokst i bakenden. I bakenden er foten tilspisset. På ryggen er det indre flate skallet så vidt synlig under huden. Skallet kan bli opptil 40 mm langt.
Fargen er variabel, brunlig og rødlig kroppsfarge er vanlig. Det er også vanlig å se individer med grønnaktig eller fiolettaktig farge på kroppen. Hele kroppen er som oftest dekket med hvite prikker eller flekker.
Som en forsvarsmekanisme kan sjøharen skille ut et slim med lilla farge for å skremme vekk rovdyr.
Utbredelse
Arten har vid utbredelse og finnes langs den europeiske kyst sør til Kanariøyene, og i Middelhavet. I Norge er den rapportert fra svenskegrensa til Harstad sør i Troms og Finnmark.
Levesett
Sjøharen spiser alger, både rødalger og grønnalger. Den lever blant alger på hardbunn på dypere vann enn fjæra, blant annet i tareskogen, og ned til om lag 30 meters dyp.
Sjøharen har en ettårig livssyklus og reproduserer om våren og sommeren. Eggene legges i lange fiolette eller gulaktige eggstrenger som ofte er viklet inn i alger på bunnen. Ofte kan flere individer danne et "tog" hvor flere parer seg samtidig. Eggstrengen kan ligne på spagetti, og utstøtes under paringen, som kan vare i flere timer. Eggstrengen inneholder omtrent 500 eggkapsler per centimeter, med 3 til 4 egg i hver kapsel.
Hvis den blir forstyrret, kan den skille ut et hvitt sekret med et lillafarget slim fra kjertler i mantelhulen på ryggen. Dette er en del av forsvarsmekanismene til sjøharen.
Sjøharen legger eggene i en rosa streng som ligner på spagetti.
Forvekslingsarter
Sjøharen kan forveksles med Akera bullata fordi begge artene har samme rødbrune kroppsfarge og vingelignende parapodier på ryggsiden. Akera bullata mangler rinoforer og munntentakler som sjøharen har, og har et ytre eggformet skall på bakkroppen, i motsetning til sjøharen som har et indre østersformet skall på innsiden av midten på ryggen.
Etymologi
Alektsnavnet Aplysia kommer fra gresk og betyr uren eller skitten.
Artsnavnet punctata kommer fra latin og betyr prikkete, og henviser til de hvite flekkene og prikkene som omgir hele dyret.
Slik illustrerte Nils Hjalmar Odhner arten i 1907. I nummerrekkefølge: Voksent individ, juvenilt individ, skallet og eggene på algen svartkluft Furcellaria lumbricalis.
Kilder
Lundin K, Malmberg K og Pleijel F (2020). Nationalnyckeln till Sveriges Flora och Fauna. Blötdjur: Sidopalpssnäckor–taggsäcksnäckor. Mollusca: Cimidae–Asperspinidae. SLU Artdatabanken, Uppsala. 352s.
Orbigny, AC ‘d (1849). Dictionnaire universel d'histoire naturelle. Tilgjengelig på https://www.biodiversitylibrary.org/page/19539057
Wigham GD (2022). Marine gastropods 4: Heterobranchia 1. Synopses of the British Fauna (New Series) 63: 1–299.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Sjøhare Aplysia punctata (Cuvier, 1803). www.artsdatabanken.no/Pages/334752. Nedlastet <dag/måned/år>.