Sebramusling Dreissena polymorpha (Pallas, 1771)

Sebramuslingen blir 3–5 cm lang, men individer over 4 cm er relativt sjeldne. Formen på skallet er nesten trekantet eller D-formet og har gjerne mørke og lyse striper, ofte sikksakkformet. Mønsteret på skallet kan imidlertid variere og det kan også forekomme jevne striper, ensfargete mørke eller ensfargete lyse individer. Artens navn «polymorpha» henspiller nettopp på den store variasjonen i form og pigmentering.

Sebramusling er i nær slekt, og kan lett forveksles, med quaggamusling Dreissena bugensis. Quaggamuslingen er som regel litt rundere i formen enn sebramusling. Dersom man plasserer muslingene med undersiden ned på et plant underlag, vil sebramuslingen ligge stabilt, mens quaggamuslingen med sin konvekse underside vil kunne beveges.

Sebramusling kommer opprinnelig fra vassdrag ved Svartehavet, Det Kaspiske hav og Aralsjøen. Den har spredt seg til Nord-Amerika og store deler av Europa. Viktige spredningsveier er utslipp av ballastvann fra skip og de mange kanalene som forbinder nedbørsfeltene til flere av Europas store vassdrag. Arten kan feste seg på skroget på skip og båter og på redskaper og bli med som blindpassasjerer til nye områder. Den kan også spre seg naturlig ved at larvene driver nedstrøms i vassdrag eller at de fester seg på vannfugler.

I Norden er sebramusling påvist i Finskebukta og i noen vassdrag i Danmark. I Sverige finnes den i innsjøene Mälaren og Hjälmaren og enkelte tilgrensede innsjøer og elver, samt i Skåne. Norge er et av de få europeiske land der arten ikke er registrert i naturen, men den ble funnet innendørs i et akvarium i 2021. Det antas at den ble importert med mosekuler, som egentlig er alger og benyttes som akvarieplanter. Arten kan lett spres til naturen dersom akvarieinnhold dumpes i våre vassdrag. Det er ikke utenkelig av den vil etablere seg i Norge i løpet av de nærmeste årene.

Sebramusling lever både i elver, innsjøer og i brakkvann. De lever i relativt kalkrikt vann, gjerne over 20 mg kalsium/l, men er også påvist i lokaliteter med under 10 mg kalsium/l. Sebramusling kan feste seg på mange typer overflater som bløtbunn og vannplanter, men de høyeste tetthetene oppnår den på faste underlag som stein og fast fjell der det kan være flere lag oppå hverandre. Det har blitt registrert så mye som 700 000 individer per kvadratmeter i inntakskanalen til et kraftverk i USA. Sebramusling kan skape problemer ved at de fester seg på innsiden og tetter til for eksempel vannledninger eller rør i kjøleanlegg.

Arten har høy reproduksjonsevne og en hunn kan produsere opptil en million egg i året. Etter at hunnene har frigjort egg og hannene spermier, skjer befruktningen i vannet. Etter noen dager klekkes eggene til larver som lever i de frie vannmassene i noen uker før de slår seg ned og fester seg på et fast underlag. De blir kjønnsmodne etter 1 til 2 år og kan bli opp til 9 år gamle.

En enkelt sebramusling kan filtrere flere liter vann i løpet av et døgn. Fra vannet filtrerer den ut små næringspartikler som planteplankton, små dyreplankton og små partikler av delvis nedbrutt organisk materiale. Den kan selektere næringen den filtrerer blant annet ved å unngå å spise giftige alger. Gjennom å filtrere ut partikler kan sebramuslingen bidra til at vannet blir klarere uten at dette nødvendigvis garanterer renere vann. Muslingens filtrering kan også medføre at primærproduksjonen i vannmassene reduseres, mens produksjonen av vannplanter, på grunn av klarere vann og større lystilgang, gjerne øker. Slike endringer vil igjen påvirke mange andre arter i økosystemene og sebramuslingen har dermed en sterk evne til å endre habitatene den koloniserer. Den kan også fortrenge andre arter direkte gjennom konkurranse om næring og plass. Sebramusling er selv næring for flere arter av fisk, ender og måker.