FS Fiskesamfunnskompleksitet

• Innhold
• Basisklasser
• Kunnskapsbehov

Tilordning til basisklasser langs LKM-en FS Fiskesamfunnskompleksitet, gjøres på grunnlag av fiskesamfunnet de siste 15–20 år. Dvs. et stabilt fiskesamfunn hvor ingen fremmede fiskearter er satt ut de siste 15–20 år. Inndelingen av fiskesamfunnet er gjort med utgangspunkt i fiskeartenes effektivitet til å spise dyreplankton. I fiskesamfunn med effektive planktonspisere blir krepsdyrsamfunnet dominert av små og lite synlige vannlopper og cyklopoide hoppekreps med korte antenner. I tillegg til det planktoniske samfunnet, endres dyresamfunnet i strandsona avhengig av fiskeartenes ulike evne til å spise bunndyr og strandlevende krepsdyr.

De minst effektive planktonspiserne er ørret, røye, laks, harr, abbor og ørekyte (FS·a: enkelt fiskesamfunn, hvor minst en av artene ørret, røye, harr eller abbor må være til stede). En innsjø som bare har abbor, har derfor et enkelt fiskesamfunn.

Neste basisklasse, moderat komplekse fiskesamfunn (FS·b), inneholder planktonspiserne sik, lagesild og krøkle, ofte sammen med gjedde og lake. I tillegg kan en eller flere arter fra det enkle fiskesamfunnet være til stede. For å plassere en vannmasse til FS·b, moderat komplekst fiskesamfunn, må enten sik eller lagesild eller krøkle være til stede.

De to siste basisklassene (FS·cd), som begge omfatter komplekse fiskesamfunn, forutsetter forekomst av karpefisk i tillegg til sik, lagesild eller krøkle. Mort, laue, gullbust, sørv og flire har stor evne til nedbeiting av krepsdyrsamfunn. Karpefiskene beiter primært i epilimnion (det ‘varme’ vannlaget over sprangsjiktet), mens sik, lagesild og krøkle også beiter i hypolimnion (det kalde laget under sprangsjiktet). De nevnte karpefiskene befinner seg primært i strandsonen (litoralsonen) men vil kunne opptre i de frie vannmassene (pelagialen) i mindre og mellomstore innsjøer, særlig i fravær av sik, lagesild eller krøkle. I store og dype innsjøer, definert ut ifra SM Størrelsesrelaterte miljøvariabilitet (SM·b, areal > 5 km² og middeldybde > 15 m) med sik, lagesild eller krøkle, vil karpefiskenes påvirkning på pelagiske krepsdyr være mer begrenset enn i små og mellomstore sjøer med sprangsjikt (SM·cd, areal < 5 km²). Det skilles derfor mellom to basisklasser for komplekst fiskesamfunn. I de små og mellomstore innsjøene regnes fiskesamfunnet som komplekst (FS·c) dersom minst en av artene mort, laue, gullbust, sørv eller flire er til stede, sammen med andre arter. For at fiskesamfunnet skal regnes som komplekst i de store og dype innsjøene (FS·d), må minst en av artene mort, laue, gullbust, sørv eller flire, og samt minst en av artene sik, lagesild eller krøkle være til stede.

Basisklasser

Miljøvariabelen FS Fiskesamfunnskompleksitet er delt inn i fem basisklasser etter ulike fiskearters påvirkning på krepsdyrsamfunnet i innsjøene.

FS-0 naturlig fisketom vannforekomst

Ingen fiskearter til stede

FS-a Enkle fiskesamfunn

Vannforekomster med arter som ørret, røye, laks, harr, abbor og ørekyte

FS-b Moderat komplekse fiskesamfunn

Vannforekomster med sik, lagesild, krøkle, gjedde og lake, i tillegg til en eller flere arter fra FS·a; enkle fiskesamfunn

FS-c Komplekse fiskesamfunn i små og mellomstore sjøer

Vannforekomster med forekomst av karpefisk som mort, laue, gullbust, sørv og flire, i tillegg til arter fra FS·b; moderat komplekst fiskesamfunn. Innsjøareal < 5 km²

FS-d Komplekse fiskesamfunn i store og dype sjøer

Vannforekomster med forekomst av karpefisk som mort, laue, gullbust, sørv og flire, i tillegg til arter fra FS·b; moderat komplekst fiskesamfunn. Innsjøareal > 5 km² og middeldybde > 15 m.

Kunnskapsbehov

Det er generelt god kunnskap om effekten fiskeartene har på planktonsamfunnet i innsjøer.