Doto millbayana
Doto millbayana er en sjelden art langs norskekysten. Det er en art som lett kan forveksles med Doto coronata.
Kjennetegn
Doto millbayana er en art som kan bli opptil 15 mm lang. Kroppen er smal og snegleformet, der foten ved hodet er avrundet. Hodet er kort og smalt, og danner korte og runde munnfliker som er dratt ut til sidene som små lober. Rett bak hodet står rinoforene som består av en kort, traktformet rinoforslire som er glatt og rundt i kanten. Selve rinoforen er lang, glatt og fingerformet, og er dobbelt så lang som rinoforsliren. Området mellom basis på rinoforsliren og munnflikene har en tydelig avlang kjøl (nesevinger).
Ryggsiden er besatt med 5 til 6 par gjeller. Gjellene er lange og kongleformede fordi de er satt sammen av 4 til 5 kranser med lave og runde gjelletuberkler som er like store langs hele gjellen. Langsgående ved basis av gjellene finner vi tydelige bladformede pseudobranchier som er spisse i formen. Det kan være opptil fem slike pseudobranchier som sitter ved siden av hverandre i fjærform. Fordøyelesekjertelen forgreiner seg slik at den danner en kort tarmkanal som ender ut i hver enkelt gjelle.
Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit. Ryggsiden er tett besatt med mørkerøde flekker langs ryggsiden. I tuppen av hver gjelletuberkel sitter en brunsvart prikk. Øverste del av rinoforene og kanten på rinoforslira er dekket med hvite prikker. Gjellene er som regel gjennomsiktige, men de tar farge fra tarmkanalen som er strågul. Innsiden av hver gjelletuberkel har små hvite knuter som gir et hvitt fargeskjær.
Utbredelse
Arten er opprinnelig beskrevet fra de Britiske øyer, men er også funnet langs den atlantiske kysten av Spania og Portugal, samt den svenske vestkysten. Langs norskekysten er den nylig funnet i Oslofjorden, Mandal, Bergen og utenfor Sognefjorden.
Levesett
Doto millbayana er funnet på grunt vann ned til tareskogen der den spiser på hydrozoen Plumularia setacea.
Forvekslingsarter
Doto millbayana kan forveksles med Doto maculata, Doto dunnei og Doto coronata.
Vi skiller D. millbayana, D. maculata, D. dunnei og D. coronata fra hverandre på formen på den øverste gjelletuberkelen på hver enkelt gjelle, samt form og tilstedeværelse av pseudobranchier.
Hos D. millbayana finner vi en øverste gjelletuberkel som er mye lengre og kraftigere enn de andre gjelletuberklene, med en brunsvart prikk i tuppen. Her finner vi også i basis av gjellene tydelige og bladformede pseudobranchier som er spisse i hjørnet.
Hos D. maculata finner vi også en øverste gjelletuberkel som er mye lengre og kraftigere (og spissere enn hos D. millbayana) enn de andre gjelletuberklene, men denne mangler en farget prikk i tuppen. Her er pseudobranchiene også bladformede, men veldig små og utydelige.
Hos D. dunnei finner vi også en øverste gjelletuberkel som er større enn de andre gjelletuberklene, men ikke i lengde, bare mye rundere i volum, med en sort prikk i tuppen. Her finner vi også i basis av gjellene tydelige og bladformede pseudobranchier som er avrundet i hjørnet.
Hos D. coronata er øverste gjelletuberkel helt likt formet som de andre gjelletubeklene på gjellene, like stor og avrundet i formen med mørkerød prikk i tuppen. Men, D. coronata mangler pseudobranchier.
Etymologi
Slektsnavnet Doto er et navn som kommer fra gresk mytologi, og er en av de 50 døtrene (neridene) til havnymfen Doris og havguden Nereus.
Artsnavnet millbayana er oppkalt etter stedsnavnet Millbay i Plymouth i England der de første individene av arten ble samlet inn.
Kommentarer
I 1976 startet den danske marinbiologen Henning Lemche å undersøke arten Doto coronata nærmere og endte opp med å beskrive fem nye arter. «The genus Doto attracted my special interest when, during a visit to Plymouth in 1961, I found that at least three separate species were referred to coronata (a fourth is identified below, and a fifth is believed to be similarly confused).” Lemche baserte arbeidet sitt ikke bare på morfologiske karakterer, men la merke til at flere av artene har meget spesifikke assosiasjoner med hydrozoer. Doto millbayana er den eneste arten av Doto som spiser på hydrozoen Plumularia setacea.
Kilder
Evertsen J (2014). På sporet av Doto millbayana. https://www.ntnu.no/blogger/nakensnegler/2014/03/16/pa-sporet-av-doto-millbayana/ Hentet 4. November 2021.
Lemche H (1976). New British species of Doto Oken, 1815 (Mollusca: Opisthobranchia). Journal of the Marine Biological Associatio of the British Isles 56(3):691–706.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Doto millbayana Lemche, 1976. www.artsdatabanken.no/Pages/324485. Nedlastet <dag/måned/år>