F11 Innsjø-vannmasser preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer

Hovedtypen F11 omfatter innsjø-vannmasseøkosystemer som gjennomgår strukturelle endringer som skyldes introduksjon eller lokal utryddelse av arter. Introduksjon eller tap av en art i innsjø kan føre til et stort spekter av endringer, avhengig av egenskapene til de(n) strukturerende organismen(e), f.eks. om de(n) er predator, konkurrent, bytte for fisk, fugl eller pattedyr, og om den er reell eller potensiell bærer av parasitter. Den vanligste organismegruppen som kan fører til strukturelle endringer av et vannmasseøkosystem, er fisk.

Effektene av spredning av fiskearter til nye lokaliteter vil ofte avhenge av om den introduserte arten er en predator, enten på andre fiskearter eller på virvelløse dyr og andre organismer nede i næringskjedene. Den introduserte fiskearten kan påvirke andre fiskearter gjennom predasjon eller konkurranse, og bestandene av byttedyr kan bli utsatt for økt eller mer selektiv predasjon, som i ekstreme tilfeller kan føre til at arter blir utryddet i innsjøen. Et eksempel på dette er at både stor- og småsalamander ofte blir utryddet når fisk settes ut i en ynglelokalitet. Det skyldes at introduksjonen av fisk endrer strømmen av energi og næringsstoffer i økosystemet. Fisk som spiser dyreplankton selekterer de største planktonartene og -individene, dvs. at de store planktonindividene spises først. Nedbeiting av store arter av krepsdyrplankton fører oftest til redusert beiting på planktonalger, og dermed større algemengder i vannmassene. I mange tilfeller fører dette også til økt fosforinnhold i vannmassene og redusert lysgjennomtrengning (siktedyp).

En annen mulig effekt ved introduksjon av fisk, er økt eutrofiering. Fisk som spiser bunndyr og detritus fra sedimentene, eller som spiser planter, gir fra seg næringssalter til vannmassene i form av ekskrementer. I tillegg kan næringssalter i sedimentene bli frigjort ved at sedimentene rotes opp når fisken søker næring. Sammen med tilførselen av næringssalter fra nedbørfeltet, bidrar dette til gjødsling av vannmassene. Slik gjødsling fører til økning i algeproduksjonen og kan ha kaskadeeffekter på næringskjedene.

I tillegg til den direkte effekten av introduksjon av en art, kan parasitter eller sykdomsfremkallende organismer som denne arten er bærer av, ha strukturerende effekter på økosystemet. Eksempler på dette er lakseparasitten Gyrodactylus salaris, som kan utrydde bestander av laks, og eggsporesoppen Aphanomyces astaci, som fremkaller krepsepest og utrydder edelkreps.

Innsjøvannmassene regnes som strukturelt endret pga. introduksjon eller bortfall av organismer inntil en ny dynamisk «likevekt» har inntrådt. For vannmassesystemer, vil dette vanligvis ha funnet sted i løpet av en 20-årsperiode etter at introduksjonen eller utdøingsbegivenheten fant sted. Svært mange innsjøer i Norge har fått introdusert nye fiskearter. Dersom introduksjonene fant sted for over 20 år siden, og det ikke er klare indikasjoner på ikke-likevekt i vannmasseøkosystemet, skal disse vannmassene ikke lenger tilordnes F11. Beskrivelsessystemet kan benyttes for å beskrive hvilke arter som forekommer naturlig i en vannmasse og hvilke arter som er satt ut ved menneskers hjelp.

F11 Innsjø-vannmasser preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende organismer er betinget av BM Biologisk menneskepåvirkning (BM∙abcde) og er delt inn i to grunntyper basert på variasjonene innenfor én miljøvariabel:

KA Kalkinnhold (hLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) svært til noe kalkfattig (KA·abcd, < 4 mg Ca/l) og 2) kalkrik til svært kalkrikt (KA∙efghi, > 4 mg Ca/l).

F11-1 Sterkt endrede kalkfattige innsjø-vannmasser preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende

F11-2 Sterkt endrede kalkrike innsjø-vannmasser preget av introduksjon eller bortfall av strukturerende

For denne hovedtypen er FS Fiskesamfunn og MB Biologisk menneskepåvirkning underordnede miljøvariabler som beskriver ytterlige variasjon innenfor de to grunntypene. Inndelingen er hittil uavklart.