F10 Innsjø-vannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning
Omfatter vannmasser som blir sterkt menneskepåvirket gjennom kjemisk forurensning.
F10 Innsjø-vannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning omfatter vannmasser som blir sterkt påvirket gjennom kjemisk forurensning. De vanligste formene for forurensning er luftforurensning (f.eks. tilførsel av langtransporterte forsurende forbindelser), avrenning fra avfallsdeponier som blir plassert i eller ved innsjøer, og kroniske utslipp fra industri, landbruk og boligområder til vann. Den direkte påvirkningen på vannmassene er sterkest nær utslippskilden og tynnes ofte raskt ut nedover i vassdraget. Unntaket er luftforurensninger som sur nedbør, som påvirker hele nedbørfeltet inntil tilførslene opphører og økosystemet er restituert.
F10 Innsjøvannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning i Vakkertjern (2 600 m2, 0,2 mg Ca/l, pH 4,3), Lier kommune.
Definisjon og avgrensning
F10 Innsjø-vannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning omfatter vannmasser i innsjøer som har fått artssammensetningen i plante- og dyresamfunn og den økologiske funksjonen sterkt og irreversibelt endret gjennom kjemisk forurensing. Pelagiske, aktivt svømmende (nekton) og passivt drivende (plankton) organismer, samt organismer som lever i og på vannoverflata (neuston) blir påvirket.
Kronisk kjemisk påvirkning omfatter alle utslipp og menneskebetingete påvirkninger av pH, ledningsevne, temperatur, oksygeninnhold og næringsinnhold i vann og bunnsubstrat. Økt tilførsel av næringsstoffer kan føre til eutrofiering, f.eks. oppblomstring av giftige blågrønnalger. Organisk avfall som kloakk gir høyt oksygenbehov for mottakervannet, noe som i sin tur kan føre til oksygenmangel med potensielt alvorlige følger for hele økosystemet. Industrivirksomhet kan resultere i utslipp av ulike miljøgifter i avløpsvannet, som f.eks. tungmetaller, organiske toksiner, olje, næringsstoffer og faste stoffer. Kjemisk påvirkning vil i noen tilfeller følges av fysikalsk påvirkning, f.eks. endring av temperaturen i vannmassene. Dette er særlig relevant for utslipp av vann fra kraftverk og kjølevann fra industri. Silt-førende avløp fra graving eller avfall fra bergverk kan føre til turbide vannmasser.
Mange kjemiske stoffer er akutt giftige og/eller gjør områder uegnet som leveområder for planter og dyr. Nær utslippskilden fører kronisk kjemisk, eventuelt også fysikalsk påvirkning oftest til artsuttynning. I store innsjøer kan det være vanskelig å trekke grensa mellom F10 Innsjø-vannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning og naturnære hovedtyper, da effekten av påvirkningen reduseres gradvis fra utslippspunktet. Vannmassene tilhører F10 når effekter av den fysikalsk-kjemiske påvirkningen tydelig kan spores i vannegenskaper og artssammensetning.
For vannmasser som er påvirket av miljøgifter, finnes data som er relevant for vurdering av påvirkningens omfang i vanndirektivets nettløsning Vann-Nett.
Grunntypeinndeling
F10 Innsjø-vannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning er betinget av fysikalsk-kjemisk menneskepåvirkning (dLKM, MK) og delt inn i fire grunntyper basert på variasjonene innenfor én miljøvariabel:
MK Fysikalsk-kjemisk menneskepåvirkning (hLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i fire hovedtypetilpassede klasser basert på basisklasser 1) miljøgifter (MK·ab), 2) saltbelastning (MK·c), 3) organisk og næringsstoffbelastning (MY·de) og 4) forsuring (MK·f).
Oversikt over grunntyper
F10-1 Kronisk kjemisk påvirkede innsjø-vannmasser
F10-2 Kronisk saltpåvirkede innsjø-vannmasser
F10-3 Kronisk eutrofierte innsjø-vannmasser
F10-4 Kronisk forsurede innsjø-vannmasser
Variasjon
For denne hovedtypen kan en underordnet miljøvariabler (uLKM) beskrive ytterligere variasjon innenfor de fire grunntypene.
KA Kalkinnhold (hLKM). Kalkfattig vannmasser (KA·abcd, < 4 mg Ca/l) kan skilles fra kalkrike vannmasser (KA∙efghi, > 4 mg Ca/l).