F7 Innsjø-vannmasser preget av oksygenmangel
Omfatter vannmasser i innsjøer med permanent stagnert bunnvann.
F7 Innsjø-vannmasser preget av oksygenmangel omfatter det ikke-sirkulerende, permanent stagnerende bunnvannet (monimolimnion) i meromiktiske innsjøer. Disse innsjøene har et tungt, kaldt vannlag på bunnen, under sprangsjiktet, oftest på dyp > 10 m, som aldri blander seg med resten av vannet i innsjøen og som derfor er fritt for oksygen.
F7-2 Kilevatnet (5,0 km2, maksimaldyp 98 m) i Skien kommune har bunnvannmasser som består av gammelt havvann, og som er preget av oksygenmangel.
Definisjon og avgrensning
Hovedtypen F7 omfatter ikke-sirkulerende vannmasser nær bunnen av innsjøer, og som kjennetegnes ved lave konsentrasjoner eller fravær av oksygen og forekomst av spesielle kjemiske forhold. Dette dypvannssjiktet med saltanrikning kalles monimolimnion. Innsjøer kan ha permanent stagnerende bunnvann av mange ulike årsaker og grupperes på grunnlag av disse årsakene og bunnvannets kjemiske egenskaper. Bunnvannet i meromiktiske innsjøer kan ha høy konsentrasjon av karbondioksid (CO2), metan (CH4), kalsium (Ca), jern (Fe) og/eller mangan (Mn).
Den meromiktiske tilstanden kan skyldes anrikning av oppløst stoff i dypvannet, for eksempel bikarbonat av kalsium, magnesium, jern og mangan. Denne typen saltanrikning er som regel forårsaket av bakterielle prosesser i innsjøens dypvann og sedimenter, og innsjøene betegnes da som biogent meromiktiske. Biogen meromiksis kan også skyldes akkumulering av jern i monimolimnion (jernmeromiksis). En annen type, krenogent (kildefødt) meromiktiske innsjøer, får tilført sitt tunge bunnvann fra mineralholdige kilder. En spesiell og sjelden form for meromiksis finnes i noen norske vann langs kysten, som har gammelt (relikt) sjøvann i monimolimnion. Dette er de siste rester av saltvannet i fjorder som har blitt avsnørt fra havet under landhevningen.
De meromiktiske innsjøene er ofte små og dype. En ofte medvirkende årsak til dannelse av meromiktiske sjøer er, i tillegg til de kjemiske og biologiske prosessene, at innsjøen ligger skjermet for vindeksponering slik at energitilførselen blir for liten til å sirkulere vannmassene.
Den øverste, sirkulerende vannmassen i en meromiktisk innsjø betegnes miksolimnion. Miksolimnion har regelmessige sirkulasjonsperioder som i dimiktiske sjøer, og tilhører av den grunn en av hovedtypene F1 Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn, F2 Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn, F3 Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser eller F4 Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser. Overgangssjiktet til monimolimnion betegnes kjemoklinen. Anrikningen av salter i monimolimnion gir denne vannmassen en så høy massetetthet at energitilførsel i form av strømmer i miksolimnion må til for at de to sjiktene med ulik massetetthet skal blandes.
Den spesielle, oksygenfrie innsjøbunnen er svært artsfattig og domineres av bakterier.
F7-4 Nordbytjernet (0,3 km2, største dyp 23 m) i Ullensaker kommune har bunnvannmasser med høye mangan- og jernkonsentrasjoner, og som er preget av oksygenmangel.
F7-5 Svinsjøen (0,1 km2, største dyp 21,5 m) i Asker kommune har bunnvannmasser med høy kalsiumkonentrasjon, preget av oksygenmangel.
Grunntypeinndeling
F7 Innsjø-vannmasser preget av oksygenmangel (dLKM) er betinget av oksygenmangel (anoksis) (OM·b+) og delt inn i seks grunntyper basert på variasjon innenfor to miljøvariabler.
FK Ferskvann med avvikende kjemisk sammensetning (hLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i seks hovedtypetilpassede klasser basert på basisklasser etter årsak til avvikende innhold som 1) gammelt havvann (FK a), 2) saltholdig vann (FK·b), 3) jernholdig vann (FK·c), 4) kalkrikt vann (FK·d) og 5) humusrikt vann (FK·e).
OM Oksygenmangel (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinn basert på basistrinn 1) periodisk oksygenmangel (OM·b) med oksygenfritt minst hvert 6. år og 2) oksygenfritt (OM·¤) med bunn som har kontakt med vann med mer enn 2 mg O2/l sjeldnere enn hvert 6. år.
Oversikt over grunntyper
F7-1 Innsjø-vannmasser med periodisk oksygenmangel
F7-2 Anoksiske innsjø-vannmasser betinget av gammelt havvann
F7-3 Anoksiske innsjø-vannmasser betinget av saltholdig kildevann
F7-4 Anoksiske innsjø-vannmasser betinget av jernholdig vann
F7-5 Anoksiske innsjø-vannmasser betinget av kalkrikt vann
F7-6 Anoksiske innsjø-vannmasser betinget av humusrikt vann
Variasjon
For F7 Innsjø-vannmasser preget av oksygenmangel er det ingen uLKMer som beskriver ytterligere variasjon.