Omfatter elvebunn som blir sterkt menneskepåvirket gjennom regulering av vannføringen.

Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse omfatter elvebunn som blir så sterkt påvirket gjennom endring av vannføringsregimet at den må karakteriseres som sterkt endret bunn. Disse endringene, som ofte beskrives som hydrologiske endringer, omfatter forstyrrelse av den «naturlige» vannføringen ved endringer i egenskaper som middelvannføring, minstevannføring, flomfrekvens, flomvarighet, flomtidspunkt og endringshastigheter. Regulering av vannføringen fører ofte til periodevis tørrlegging av deler av elvebunnen og endret strømningsenergi i de gjenværende vannmassene. Gjennom vassdragsregulering i et elveløp utnytter man fallhøyden, det vil si høydeforskjellen, mellom et vanninntak og et utslippspunkt nedenfor et kraftverk. Vann kan bli ført bort fra elveløpet slik at det vanndekte arealet og vannføringsregimet endres mye gjennom året. Enkelte elver kan også få en betydelig høyere vintervannføring pga. økt kraftproduksjon vinterstid. Vannuttak til jordbruksvanning kan føre til lignende miljøforhold. «Kronisk fysisk forstyrrelse» omfatter også fysiske hindringer og endringer i vannføringen som representerer vandringshinder for fisk og andre organismer.

Definisjon og avgrensning

Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse omfatter bunn som blir så sterkt påvirket gjennom endring av vannføringsregimet at den må karakteriseres som sterkt endret bunn. Disse endringene, som ofte beskrives som hydrologiske endringer, omfatter forstyrrelse av den «naturlige» vannføringen ved endringer i egenskaper som middelvannføring, minstevannføring, flomfrekvens, flomvarighet, flomtidspunkt og hastigheter på endringer av vannføringen. Regulering av vannføringen medfører oftest redusert vannføring og redusert strømningsenergi i vannmassene på den regulerte strekningen, og kan også medføre periodevis tørrlegging av deler av innsjøbunnen. Også andre endringer i leveforholdene på bunnen i det regulerte elveløpet kan inntreffe. I enkelte tilfeller kan vann som overføres til et annet vassdrag gi økt vannføring i dette elveløpet. Til sammen gjør disse endringene at leveforholdene på den sterkt endrete bunnen skiller seg markert fra leveforholdene før reguleringen.

Regulerte elvestrekninger omfatter to ulike situasjoner, avhengig av om situasjonen blir stabil etter reguleringen eller ikke. I en elvestrekning som blir regulert til en ny, relativt stabil vannføring gjennom året, vil det umiddelbart inntreffe en endringsgjeld som vil vare inntil en ny stabil situasjon har oppstått. Elvebunnen på den regulerte strekningen vil forbli O6 inntil denne nye stabile situasjonen har oppstått. Dette kan skje innenfor en periode på 15 år. Elvebunn som tørrlegges ved vassdragsregulering vil umiddelbart bli T36–2 Ny fastmark på tørrlagt tidligere elvebunn. Dersom ikke forstyrrelsen, f.eks. på grunn av isskuring, er for sterk, vil den nye fastmarka gå inn i et suksesjonsforløp som kan vare i 100 år eller mer, med T4 Skogsmark eller, over skoggrensa, T3 Fjellhei, leside og tundra, som ettersuksesjonsstadium. Elvebunn som er vanndekt mer enn 50 % av tiden, vil fortsette å være ferskvannsbunn. Dette er tilfellet i mange elver som har vært gjenstand for utbygging av små eller mellomstore elvekraftverk i Norge.

Den andre situasjonen innebærer regulering til et kronisk ustabilt, forstyrrelsespreget vannføringsregime, som gjør at det ikke blir etablert noen ny stabil situasjon. En slik elvestrekning vil være preget av kronisk fysisk forstyrrelse og tilhøre O6 så lenge reguleringsregimet består. Dette er typisk i vassdrag hvor en reguleringsdam høyere opp i vassdraget er kombinert med et elvekraftverk, og hvor det skjer en utstrakt «effektkjøring» både gjennom døgnet og gjennom sesongen i takt med samfunnets kraftbehov.

Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse er oftest artsfattig.

Grunntypeinndeling

O6 Elvebunn preget av kronisk fysisk forstyrrelse er betinget av fysisk menneskepåvirkning som endret vannføringsregime (MY·k) eller endret vandringshinder (MY·l) og delt inn i fem grunntyper basert på variasjonen innenfor tre miljøvariabler:

ST Substrattype (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede klassene basert på basisklasser 1) uorganisk substratbunn eller dy- og gytjebunn (ST·0f) og 2) fastbunn (ST·i).

KA Kalkinnhold (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede trinn basert på basistrinn 1) kalkfattig (KA·abcd, < 4 mg Ca/l) og 2) kalkrik (KA·efghi, > 4 mg Ca/l).

TU Turbiditet (tLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede trinn basert på basistrinn 1) klar (TU·0ab, STS < 10 mg/l) og turbid (TU·c¤, STS > 10 mg/l).

Oversikt over grunntyper

O6-1 Kalkfattig kronisk fysisk forstyrret sedimentbunn i elv

O6-2 Kalkfattig kronisk fysisk forstyrret fastbunn i elv

O6-3 Kalkrik kronisk fysisk forstyrret sedimentbunn i elv

O6-4 Kalkrik kronisk fysisk forstyrret fastbunn i elv

O6-5 Turbid minstevannførings-strekning i elv

Variasjon

For denne hovedtypen er DK Dominerende kornstørrelse og VF Vannforårsaket forstyrrelsesintensitet underordnede miljøvariabler (uLKM) som beskriver variasjonen innenfor de fem grunntypene i større detalj. Inndelingen er hittil uavklart.