L17 Innsjøbunn preget av kronisk kjemisk påvirkning
Denne hovedtypen omfatter innsjøbunn som er sterkt påvirket av kjemisk forurensning.
L17 Innsjøbunn preget av kronisk kjemisk påvirkning omfatter innsjøbunn som blir sterkt påvirket gjennom kjemisk forurensning. For innsjøbunn er de vanligste formene for kjemisk forurensning luftforurensning (f. eks tilførsel av langtransporterte forsurende forbindelser), avrenning fra avfallsdeponier som blir plassert i eller ved innsjøer, og kroniske utslipp fra industri, landbruk og boligområder til vann. Den direkte påvirkningen på innsjøbunnen er sterkest nær utslippskilden og tynnes ofte raskt ut nedover i vassdraget. Unntaket er luftforurensninger som sur nedbør, som påvirker hele nedbørfeltet inntil tilførslene opphører og økosystemet er restituert.
L17-1 Innsjøbunn preget av kronisk kjemisk påvirkning nær et avfallsdeponi ved Tyrifjorden i Modum kommune.
Definisjon og avgrensning
Bunnen i innsjøer preget av kronisk kjemisk påvirkning har fått artssammensetningen i plante- og bunnlevende dyresamfunn og sin økologiske funksjon sterkt og irreversibelt endret gjennom kjemisk forurensing. Forurensningen observeres gjennom endringer av vannkjemi, høyt innhold av miljøgifter i organismene og fører ofte til en artsuttynning.
Kronisk kjemisk påvirkning omfatter alle utslipp og menneskebetingete påvirkninger av pH, ledningsevne, temperatur, oksygeninnhold og næringsinnhold i vann og bunnsubstrat. Økt tilførsel av næringsstoffer kan føre til eutrofiering og for eksempel oppblomstring av giftige blågrønnalger. Organisk avfall som kloakk gir høyt oksygenbehov for mottakervannet, noe som i sin tur kan føre til oksygenmangel med potensielt alvorlige følger for hele økosystemet. Industrivirksomhet kan resultere i utslipp av ulike miljøgifter i avløpsvannet, som for eksempel tungmetaller, organiske toksiner, olje, næringsstoffer og faste stoffer. Kjemisk påvirkning vil i noen tilfeller følges av fysikalsk påvirkning, for eksempel endring av temperaturen i vannmassene. Dette er særlig relevant for utslipp av vann fra kraftverk og kjølevann fra industri. Silt-førende avløp fra graving eller avfall fra bergverk kan føre til nedslamming av innsjøbunnen.
Mange kjemiske stoffer er akutt giftige og/eller gjør områder uegnet som leveområder for planter og dyr. Nær utslippskilden fører kronisk kjemisk, eventuelt også fysikalsk påvirkning oftest til artsuttynning. I store innsjøer kan det være vanskelig å trekke grensa mellom L17 Innsjøbunn preget av kronisk kjemisk påvirkning og naturnære hovedtyper, da effekten av påvirkningen reduseres gradvis fra utslippspunktet. Innsjøbunnen tilhører L17 Innsjøbunn preget av kronisk kjemisk påvirkning når effekter av den fysikalsk-kjemiske påvirkningen tydelig kan spores i vannegenskaper og artssammensetning.
For innsjøbunn som er påvirket av miljøgifter, finnes data som er relevant for vurdering av påvirkningens omfang i vanndirektivets nettløsning Vann-Nett.
Grunntypeinndeling
L17 Innsjøbunn preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning er betinget av MK Fysikalsk-kjemisk menneskepåvirkning (dLKM) og delt inn i sju grunntyper basert på variasjonene innenfor to miljøvariabler:
MK Fysikalsk-kjemisk menneskepåvirkning er delt inn i de fire klassene miljøgifter (MKb·ab), saltbelastning (MK·c), organisk og næringsstoffbelastning (MY·de) og forsuring (MK f).
ST Substrattype (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to klassene uorganisk substratbunn eller dy- og gytjebunn (ST·0f) og fastbunn (ST·i).
Oversikt over grunntyper
L17-1 Kronisk kjemisk påvirket innsjø-sedimentbunn
L17-2 Kronisk kjemisk påvirket fast innsjøbunn
L17-3 Kronisk saltpåvirket innsjø-sedimentbunn
L17-4 Kronisk eutrofiert innsjø-sedimentbunn
L17-5 Kronisk eutrofiert fast innsjøbunn
L17-6 Kronisk forsuret innsjø-sedimentbunn
L17-7 Kronisk forsuret fast innsjøbunn
Variasjon
For denne hovedtypen kan to underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive variasjon innenfor de sju grunntypene i større detalj.
KA Kalkinnhold (uLKM). For denne hovedtypen kan noe kalkfattig innsjøbunn (KA·abcd, < 4 mg Ca/l) skilles fra kalkrik til svært kalkrik innsjøbunn (KA∙efghi, > 4 mg Ca/l).
DK Dominerende kornstørrelse (uLKM). Inndelingen her er hittil uavklart.