L3 Afotisk (dyp) innsjø-sedimentbunn
Afotisk (dyp) innsjø-sedimentbunn omfatter sedimentbunn under kompensasjonsdypet i innsjøer hvor det er for lite lys til planteproduksjon, men tilstrekkelig med oksygen til at dyr kan leve.
- Innhold
- Definisjon og avgrensning
- Definisjon og avgrensning
- Grunntypeinndeling
- Oversikt over grunntyper
- Variasjon
I den afotiske (mørke) sonen er det for lite lys til planteproduksjon. Mindre enn 5 % av lyset på overflaten når fram hit. Nesten alt materiale som blir tilført den afotiske sonen sedimenteres, noe som fører til at bunnen hovedsakelig består av fine sedimenter i lag med varierende tykkelse og innhold av organisk materiale. I innsjøer med høy produksjon kan oksygenkonsentrasjonen i perioder med liten sirkulasjon bli lav, men ikke så lav og over så lang tid at dette preger artssammensetningen.
L3-1 Kalkfattig (2,8 mg Ca/l) afotisk innsjø-sedimentbunn på 11 m dyp i Espedalsvatn i Nord-Fron kommune.
Definisjon og avgrensning
L3 Afotisk (dyp) innsjø-sedimentbunn er preget av mangel på lys og fravær av planteproduksjon, men det er tilstrekkelig med oksygen der til at dyr kan leve. Afotisk sone strekker seg opp til et dyp som tilsvarer 1,5 til 2 ganger siktedypet i innsjøen. L3 Afotisk (dyp) innsjø-sedimentbunn skilles fra L9 Innsjøbunn preget av oksygenmangel ved at artssammensetningen ikke bærer tydelig preg av episoder med oksygenmangel. Perioder med periodisk hypoksi, det vil si < 2 mg O2/l (OM∙a), forekommer i mange innsjøer under vinterstagnasjonen, særlig de litt mer næringsrike, uten at det behøver ha stor betydning for artssammensetningen i det lange løp. Bunnen i slike innsjøer skal typifiseres som L3 Afotisk (dyp) innsjø-sedimentbunn. Først når mer langvarig hypoksi eller periodisk anoksi (oksygenfrie forhold) fører til mangel på oksygenfølsomme arter, passeres grensa til L9 Innsjøbunn preget av oksygenmangel.
Bunndyrfaunaen i den afotiske sonen, som også kalles profundalsonen, er i utgangspunktet svært artsfattig, og inneholder foruten bakterier også blant annet detritusspisende insektlarver av for eksempel fjærmygg og svevemygg, fåbørstemark og småmuslinger. Fisk kan forekomme, for eksempel bunnlevende arter som hornulke, lake, sikformer eller dvergformer av røye. Fordi all næringstilførsel til den afotiske bunnen må tilføres ovenfra, regulerer mengden og kvaliteten på det tilførte organiske materialet produksjonen i dypbunnsamfunnene. Lav temperatur gjennom året og redusert oksygeninnhold under vinterstagnasjonen kan bidra til å begrense produksjonen ytterligere. Produktiviteten er gjennomgående mye lavere på afotisk enn på eufotisk bunn. En viktig tilpasning til det afotiske bunnmiljøet er at mange arter bruker lengre tid på å gjennomføre sin livssyklus enn på eufotisk bunn.
Definisjon og avgrensning
L3 Afotisk (dyp) innsjø-sedimentbunn er preget av mangel på lys og fravær av planteproduksjon, men det er tilstrekkelig med oksygen der til at dyr kan leve. Afotisk sone strekker seg opp til et dyp som tilsvarer 1,5 til 2 ganger siktedypet i innsjøen. L3 Afotisk (dyp) innsjø-sedimentbunn skilles fra L9 Innsjøbunn preget av oksygenmangel ved at artssammensetningen ikke bærer tydelig preg av episoder med oksygenmangel. Perioder med periodisk hypoksi, det vil si < 2 mg O2/l (OM∙a), forekommer i mange innsjøer under vinterstagnasjonen, særlig de litt mer næringsrike, uten at det behøver ha stor betydning for artssammensetningen i det lange løp. Bunnen i slike innsjøer skal typifiseres som L3 Afotisk (dyp) innsjø-sedimentbunn. Først når mer langvarig hypoksi eller periodisk anoksi (oksygenfrie forhold) fører til mangel på oksygenfølsomme arter, passeres grensa til L9 Innsjøbunn preget av oksygenmangel.
Bunndyrfaunaen i den afotiske sonen, som også kalles profundalsonen, er i utgangspunktet svært artsfattig, og inneholder foruten bakterier også blant annet detritusspisende insektlarver av for eksempel fjærmygg og svevemygg, fåbørstemark og småmuslinger. Fisk kan forekomme, for eksempel bunnlevende arter som hornulke, lake, sikformer eller dvergformer av røye. Fordi all næringstilførsel til den afotiske bunnen må tilføres ovenfra, regulerer mengden og kvaliteten på det tilførte organiske materialet produksjonen i dypbunnsamfunnene. Lav temperatur gjennom året og redusert oksygeninnhold under vinterstagnasjonen kan bidra til å begrense produksjonen ytterligere. Produktiviteten er gjennomgående mye lavere på afotisk enn på eufotisk bunn. En viktig tilpasning til det afotiske bunnmiljøet er at mange arter bruker lengre tid på å gjennomføre sin livssyklus enn på eufotisk bunn.
Grunntypeinndeling
L3 Afotisk (dyp) innsjø-sedimentbunn er delt inn i tre grunntyper basert på variasjonene innenfor en miljøvariabel:
KA Kalkinnhold (hLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de tre hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) kalkfattig til middels kalkfattig (KA∙abcd, < 4 mg Ca/l), 2) kalkrik (KA∙efg, 4-20 mg Ca/l) og 3) svært kalkrik (KA∙hi, > 20 mg Ca/l).
Oversikt over grunntyper
L3-1 Kalkfattig dyp innsjøbunn
L3-2 Moderat kalkrik dyp innsjøbunn
L3-3 Svært kalkrik dyp innsjøbunn
Variasjon
For denne hovedtypen kan tre underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive variasjonen innenfor de tre grunntypene i større detalj:
DA Dybderelatert variasjon i det afotiske beltet (uLKM), det vil si like under kompensasjonsdypet og midtre profundal (DA∙0a) med fra en del til svært få sublitorale arter og nedre profundal (DA∙¤) som er svært artsfattig.
HU Humusinnhold (vannfarge) (uLKM). Afotisk bunn i klart vann (HU∙0a, 0 - 30 mg Pt/l) kan skilles fra afotisk bunn i humøst vann (HU∙bc, > 30 mg Pt/l).
TU Turbiditet (uLKM). Afotisk bunn i klart vann (TU∙0ab, STS < 10 mg/l) kan skilles fra afotisk bunn i turbid vann (TU∙c¤, STS > 10 mg/l).