L1 Eufotisk fast innsjøbunn
Innsjøbunn med stabilt bunnsubstrat og tilstrekkelig lysinnstråling til at det er planteproduksjon.
Hovedtypen omfatter fast fjell og blokk- og steindominert bunn i innsjøer grunnere enn kompensasjonsdypet hvor det er nok lysinnstråling til fotosyntese og plantevekst. Dette er innsjøbunn som bølger eller strøm ikke greier å flytte på. Hovedtypen forekommer i alle størrelser av innsjøer, men er vanligst i strandsonen i store og mellomstore innsjøer (> 0,5 km2), i innsjøer som ligger på fast fjell og i vindeksponerte innsjøer over tregrensa uavhengig av størrelse. Bølgeenergien fører i disse innsjøene til at finere substrat blir vasket ned på litt dypere vann. Karplantevegetasjon mangler vanligvis, men enkeltindivider kan forekomme på blokkpreget bunn. Vannplanter får kun feste for røttene mellom steinblokker hvor det kan være små lommer av sedimentbunn. Påvekstsamfunnene domineres av grønnalger. Samfunn av virvelløse dyr forekommer fortrinnsvis der det er hulrom.
L1-5 Noe kalkfattig (1,2 mg Ca/l) og eksponert fast strandkant bestående av store blokker med diameter mellom 0,5 og 4,0 m. Fra Femunden i Engerdal kommune.
Samme lokalitet som over sett fra land. L1-5 Noe kalkfattig (1,2 mg Ca/l) og eksponert fast strandkant bestående av store blokker med diameter mellom 0,5 og 4,0 m. Fra Femunden i Engerdal kommune.
Definisjon og avgrensning
Hovedtypen L1 Eufotisk fast innsjøbunn omfatter fast fjell og blokk- og steindominert bunn over kompensasjonsdypet i innsjøen. Med fastbunn i innsjø menes bunn med substrat som ikke flyttes på grunn av bølgeslag eller strømninger, det vil si bunn som ikke er sedimentbunn. Blokker og steiner i bunn som tilhører L1 Eufotisk fast innsjøbunn vil ofte være kantet, men der blokker og stor stein har sin opprinnelse i tidligere tiders fluviale prosesser, kan fastbunnen bestå av noe avrundet materiale. Med fluviale prosesser menes prosesser forbundet med elver og bekker og de avleiringer og landformer som dannes av dem. Bunnsubstrat som er avrundet og mindre enn 64 mm vil ofte tilhøre sedimentbunn.
Eufotisk fast innsjøbunn kan forekomme i hele den planteproduserende sonen i en innsjø, men er vanligst som smale bånd i strandsonen. I store og vindeksponerte innsjøer er oftest denne sonen med fastbunn 10 til 20 m bred. I små innsjøer og i eksponerte vann i fjellet er ofte denne eufotiske sonen i innsjøer mellom 1 og 5 meter bred. Vindeksponering kan føre til fast innsjøbunn selv i relativt små innsjøer. L1 Eufotisk fast innsjøbunn forekommer ofte i finmosaikk med L2 Eufotisk innsjø-sedimentbunn. Ved mindre vindeksponering, for eksempel i viker, øker ofte innslaget av finsedimenter som sand og grus. Ofte er overgangen til L2 Eufotisk innsjø-sedimentbunn gradvis nedover i dypet eller mot områder i innsjøen som er mindre vindeksponert.
L1 Eufotisk fast innsjøbunn kan også grense mot O1 Fast elvebunn. Denne grensen er sjelden problematisk da O1 forekommer i elv med relativt høy vannhastighet, for eksempel i et innløpsos, hvor grensa vil være tydelig. I et utløpsos i en innsjø hvor elva starter med å renne over fast fjell, kan grensen mellom disse hovedtypene være litt mindre tydelig. I mindre innsjøer kan L1 Eufotisk fast innsjøbunn også grense mot L7 Innsjøbunn av dy og gytje. Forekomsten av L1 Eufotisk fast innsjøbunn er da ofte fast fjell som stikker ut i en innsjø. I mange tilfeller vil slike berg være under minstearealet for utfigurering av kartpolygon, selv ved kartlegging i målestokk 1: 5 000.
På fastbunn i innsjøer forekommer det sparsomt med karplanter, ofte kun enkeltindivider i hulrom hvor det er avsatt litt finere sedimenter. Det er sjelden at L1 Eufotisk fast innsjøbunn grenser mot L4 Helofyttsump og F5 Ferskvanns-undervannseng. Disse hovedtypene vil i ferskvann i stor grad være omgitt av L2 Eufotisk ferskvanns-sedimentbunn. Påvekstsamfunnet på fast innsjøbunn domineres av grønnalger. Samfunn av virvelløse dyr forekommer, og kan være artsrikt der det er godt med hulrom i blokk- og steindominert fastbunn.
Grunntypeinndeling
L1 Eufotisk fast innsjøbunn er delt inn i 13 grunntyper basert på variasjonen innenfor fire miljøvariabler:
KA Kalkinnhold (hLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de fire hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) svært kalkfattig (KA·ab, < 1 mg Ca/l), 2) noe kalkfattig (KA∙cd, 1-4 mg Ca/l), 3) moderat kalkrik (KA∙efg, 4-20 mg Ca/l) og 4) svært kalkrik (KA∙hi, > 20 mg Ca/l).
DL Dybderelatert lyssvekking (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basisklasser. 1) Strandkant (DL∙0a) og 2) kompensasjonsdypet (DL∙bcde). Første trinn omfatter den delen som periodevis blir tørrlagt, ned til like under laveste normale vannstand. Trinn to omfatter karplantebelte og mosebelte, så langt ned som det foregår planteproduksjon.
VF Vannforstyrrelsesintensitet (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basisklasser 1) litt eksponert (VF∙0abc) og eksponert 2) (VF∙de). De to trinnene er delt ved vannbevegelser som kan flytte på kornstørrelser på 64 mm, dvs. rundt 1 m/s.
TU Turbiditet (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn 1) klart vann (TU·0ab, STS < 10 mg/l.) og 2) turbid vann (TU·c¤, STS > 10 mg/l).
Oversikt over grunntyper
L1-1 Svært kalkfattig og beskyttet fast strandkant-innsjøbunn
L1-2 Svært kalkfattig og eksponert fast strandkant-innsjøbunn
L1-3 Svært kalkfattig beskyttet grunn fast innsjøbunn
L1-4 Noe kalkfattig og beskyttet fast strandkant-innsjøbunn
L1-5 Noe kalkfattig og eksponert fast strandkant-innsjøbunn
L1-6 Noe kalkfattig beskyttet grunn fast innsjøbunn
L1-7 Moderat kalkrik og beskyttet fast strandkant-innsjøbunn
L1-8 Moderat kalkrik og eksponert fast strandkant-innsjøbunn
L1-9 Moderat kalkrik beskyttet grunn fast innsjøbunn
L1-10 Svært kalkrik og beskyttet fast strandkant-innsjøbunn
L1-11 Svært kalkrik og eksponert fast strandkant-innsjøbunn
L1-12 Svært kalkrik beskyttet grunn fast innsjøbunn
L1-13 Turbid eufotisk fast innsjøbunn
Variasjon
For denne hovedtypen kan fire underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive variasjonen innenfor de 13 grunntypene i større detalj:
BU Bunnujevnhet (uLKM). Fastbunn med små hulrom (BU∙0abc) kan skilles fra fastbunn med store hulrom (¤).
HU Humusinnhold (uLKM). Fastbunn i klart vann (HU·0a, 0–30 mg Pt/l) kan skilles fra fastbunn i humøst vann (HU·bc, > 30 mg Pt/l).
SA Marin salinitet (uLKM). Fastbunn i ferskvann (SA·0, 0 ppt) kan skilles fra saltsprutpåvirket fastbunn i (SA·a, 0-0,5 ppt).
SO Sedimentopphav (fra suspendert materiale) (uLKM). Fastbunn i turbid vann (vann med suspendert materiale) kan fordeles på fastbunn på marine sedimenter (SO·a) og fastbunn i vann med suspendert materiale fra breslam (SO·b).