M9 Litoralbasseng-bunn
M9 Litoralbasseng er vannforekomster på fast fjell i fjærebeltet som er fysisk avgrenset fra havet, som regelmessig, men ikke permanent, tilføres havvann, og som ikke har permanent utløp og innløp til fra havet.
Økologisk karakteristikk
M9 Litoralbasseng kjennetegnes ved stor miljøvariasjon, først og fremst i temperatur og saltholdighet, men er også utsatthet for isskuring etc. Desto mindre vannvolum bassenget inneholder og sjeldnere bassenget tilføres nytt havvann, jo større blir miljøvariabiliteten. Størrelsesgrensen som er angitt for å skille M9 litoralbasseng-bunn fra M1 Grunn marin hardbunn er 2500 m2 og største dybde 3 m, enheten må altså være mindre og grunnere enn dette for å kunne karakteriseres som et litoralbasseng. Grensen er imidlertid ikke absolutt, og det ultimate kriteriet på litoralbassengbunn er at artssammensetningen er betydelig forskjellig fra den på normal fast saltvannsbunn.
Artssammensetningen skiftes gradvis ut fra dominans av tangarter i store, dype litoralbasseng med vannutskifting ved hvert tidevannsskifte (SM∙1×TV∙1) via dominans av tarmgrønske Ulva intestinalis og grønndusk-arter Cladophora-arter i mindre litoralbasseng med sjeldnere utskifting av vann (SM størrelsesrelatert miljøvariabel ∙2×TV Tørrleggingsvarighet∙2), til kraftig uttynning av artssammensetningen på bunnen i temporære litoralbasseng. Det kan være stor variasjon i artssammensetning mellom bunnsystemer i litoralbasseng med samme plassering langs antatt viktige miljøgradienter. Typeinndeling deles etter LKMer TV tørrleggingsvarighet og SM Størrelsesrelatert miljøvariabilitet .
Forekomst og areal av litoralbasseng bør først kartlegges fra fly/dronebilder (eventuelt i kombinasjon med detaljert terrengdata (Lidar/drone)) der det er mulig. Mange bassenger er for små til å kunne sees på flybilder eller Lidar-data. Litoralbassengene må deretter besøkes i felt for videre verifisering (dybde/saltholdighet osv.) og inndeling i grunntype (M9-1 til M9-9). Grunntypeinndeling er basert på maksimum/minimum avstand til havet, bunntype (sedimentasjonsbunn eller ikke) og maksimum vanndyp, men feltverifisering trengs også for å kunne sjekke om krav til vanndyp og saltholdighet oppfylles - dette kan ikke kartlegges fra fjernmålingsdata.
Målestokktilpasning
Kartlegging 1:5000
Litoralbasseng med areal på over 250 m2 bør kartlegges som polygoner for visning i målestokk 1:5000. Litoralbasseng som er mindre enn 250 m2 bør kartlegges som punkt. Mindre basseng kan eventuelt kartlegges som punkt ved hjelp av folkeforskning eller skoleklasser. Litoralbasseng egner seg ikke for kartlegging i målestokk 1:20 000 eller 1:100 000. Mange basseng bør kartlegges i 1:500.
Bruk av beskrivelsessystemet
For M9 Litoralbasseng-bunn er noen av egenskapene mer relevant enn andre. Her listes kun de som anses som mest relevante.
- Artssammensetning: Forekomster (gjerne tetthet) av arter, for eksempel rødlistede arter, habitatbyggende, dominerende og karakteristiske fastsittende arter, indikatorarter, m.m.
- Geologisk sammensetning: Bunntype, spesielle forekomster, berggrunnstype
- Landform: Sandrifler
- Regional naturvariasjon: Kystvannssone (geografisk regioninndeling), kystvannsseksjoner
- Tilstandsvariasjon: Grad av eutrofi, fremmedartsinnslag, forurensning, forsuring.
- Terrengformvariasjon: Eksponeringsretning, terrenghelning, terrengposisjon, terrenguro/relativt relieff
- Romlig strukturvariasjon: Observerbare arealegenskaper, som areal, vanndyp,