M8 Helofytt saltvannsump

M8 Helofytt saltvannssump er knyttet til finmaterialrik bløtbunn. Naturtypen forekommer på (svært) beskyttede, gjerne langgrunne steder, som innerst i viker, kiler og lignende, gjerne med tilsig av ferskvann fra elve- eller bekkeutløp, også i brakkvannspoller. M8 Helofytt saltvannssump er undertrykt eller manglende på beitet havstrand med semi-naturlig strandeng, som på vannsiden går over i saltpanner, salturtsamfunn o.l. Ved opphørt hevd vil helofyttbeltet reetableres.

Til de viktigste artene hører takrør Phragmites australis, pollsivaks Schoenoplectus tabernaemontani og havsivaks Bolboschoenus maritimus, havstarr Carex paleacea, saltstarr C. vacillans, mannasøtgras Glyceria fluitans, kjempesøtgras G. maxima, takrør Phragmites australis, pollsivaks S. tabernaemontani og havsivaks Bolboschoenus maritimus. Makrohelofyttene danner oftest bestander bestående av en eller to arter, og fyller i stor grad samme økologiske nisje. Alle går et stykke ut i vannet, Carex-artene grunnere enn de øvrige. Bestander av overgangshelofytter er ikke inkludert i M8 Helofytt saltvannssump. Eksempler på slike overgangshelofytter i til­knyt­ning til saltvann er krypkvein Agrostis stolonifera, gulldusk Lysimachia thyrsiflora, fredløs L. vulgaris og kattehale Lythrum salicaria. Disse artene opptrer i hovedsak i strandenger og svartorstrandskoger innenfor helofytt-beltet.

Det er vanskelig å finne systematisk variasjon i vegetasjon med miljøforholdene, men SA Marin salinitet, TV Tørrleggingsvarighet og IO Innhold av organisk materiale synes å være viktig. Hovedtypen avgrenses på grunnlag av artssammensetningen og ikke på grunnlag av en teoretisk linje mellom vannstrand og landstrand. Også de delene av helofyttbestandene som strekker seg inn på fastmark (dvs. dekket av vann <50% av tiden) er med.

Hovedtypen inkluderer kun tette bestander av makrohelofytter. Som for M7 Marin undervannseng definerer vi tentativt at det må være et sammenhengende område med > 25 % dekning av planter (her storvokste sumpplanter) for at et område skal kunne karakteriseres som M8 Helofytt saltvannssump. Dette betyr at forekomster med lavere tetthet må beskrives som for eksempel en grunntype i fjærebeltet innen M4 Grunn marin sedimentbunn, med bruk av beskrivelsessystemet for å tydeliggjøre forekomst av makrohelofytter.

Geografisk utbredelse av hovedtypen må kartlegges i felt, fra land eller båt, med utstyr tilpasset det dypet typen vokser på. Fordi det er lite kunnskap om koblingen mellom makrohelofytter og miljøforhold, er kartlegging direkte i felt eneste egnede metodikk. Modellering er foreløpig ikke regnet som egnet verktøy, men gode marine grunnkart og modeller for saltholdighet, tørrleggingsvarighet og innhold av organisk materiale, vil kunne bidra til å identifisere egnede områder i forkant av en feltkartlegging. Bratli m. fl. (2017) har beskrevet praktisk naturkartlegging av denne hovedtypen for målestokk 1:5 000, og mener den kan være vanskelig å skille fra annen åpen fast- eller våtmarksvegetasjon. Imidlertid vil hovedtypen definert som ovenfor (inkludert bare makrohelofytter) være forholdsvis lett å skille fra andre typer.

En feltkartlegging kan gjøres i både målestokk 1:500, 1:2 500 og 1:5 000. Der forekomstene ikke møter kravet til minsteareal vil disse typene ofte kunne tegnes inn som linjer eller punkter.

Kartlegging 1:5 000

Dette er antakelig den mest aktuelle kartleggingsenheten for M8 Helofytt saltvannssump. Fly- og dronefoto vil kunne være til god hjelp i forberedelser for å avgrense hovedtypen og bestandsdannende art(er) verifiseres i felt. Bestands­dannende art(er) noteres. Dybde­ut­bredelse av typen kartlegges i felt (båt eller vading), evt. ved kombinasjon av modellerte dybder og flybilder. Typen som sådan kan sannsynligvis i stor grad kart­legges ut fra flyfoto, men artssammensetning er viktig for å skille Helofytt-saltvannssump fra helofyttsumper i ferskvann.

Kartlegging 1:20 000

Minstearealet for kartlegging i denne målestokken er 2 500 m². Enkelte store arealer av M8 Helofytt-saltvannssump kan skilles i denne målestokken, men som regel er arealene av denne typen mindre enn 2 500 m². Derfor anses 1:20 000 mindre aktuell som kartleggingsmålestokk enn 1:5000.

Kartlegging 1:100 000

Å kartlegge M8 i denne målestokken vil ha liten økologisk og forvaltningsmessig relevans.

For M8 Helofytt saltvannssumper er det ikke noen typevariasjon og vi kan derfor ikke ha mosaikk innen denne hovedtypen. For å beskrive variasjonen innen denne hovedtypen må beskrivelsessystemet benyttes. Mosaikker med andre hovedtyper kan forekomme.

For M8 Helofytt saltvannssumper er der svært viktig å benytte seg av mulighetene til karakterisering ved bruk av beskrivelsessystemet. Artsfordeling og dominansforhold må alltid beskrives for inndeling og avgrensning mot andre typer (f.eks. helofyttsumper i ferskvann og åpen fastmarkvegetasjon eller våtmarkvegetasjon). For M8 Helofytt saltvannssumper er noen av egenskapene mer relevant enn andre. Her listes kun de som anses som mest relevante:

• Artssammensetning: Artsfordeling og dominansforhold for inndeling og avgrensning mot andre typer.
• Geologisk sammensetning: Bergarter, som kan gi gradient i kalsium (e.l.) kan være viktig.
• Landform: Elveløpsformer i brakkvann, landformer knyttet til kystprosesser
• Menneskeskapte objekter: Arealbruk-kategorier, eks. utbygginger i strandsona, forekomst av brygger
• Regional naturvariasjon: Kystvannssone, f.eks. Barentshavet sør eller Nordsjøen og Skagerrak, og kystvannseksjoner (variasjon i saltholdighet)
• Tilstandsvariasjon: F. eks. eutrofiering, fremmedartsinnslag, rask suksesjon (?), spor etter slitasje (friluftsaktiviteter i strandsona)
• Terrengformvariasjon: Helningsgrad, eksponeringsretning (betydning for substratvariasjon)
• Romlig strukturvariasjon: Vanndybde (betydning for utbredelse mot dypet), terskeldyp i fjord og nedbørfeltets størrelse (betydning for saltholdighet)