Hovedtypen M14 Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn omfatter bunn som er vesentlig endret ved irreversibelt inngrep, f.eks. havneutbygging, installasjoner (oljerigger, rørledninger, havvind). Mens M 15 Sterkt endret eller ny marin sedimentbunn omfatter havbunn som er vesentlig endret ved deponering eller fjerning av masser, f.eks. nyanlagte badestrender, deponier for kjemisk avfall, overskuddsmasser fra gruvedrift og havner mudret/tildekket i forbindelse med miljøtiltak.

Økologisk karakteristikk

Det finnes ingen sentral database over sterkt endret bunn. Informasjon om utførte tiltak må innhentes hos de som har hatt ansvaret for tiltaket, og informasjonen er i mange tilfeller vanskelig tilgjengelig. I de fleste tilfeller finnes slik informasjon i rapporter, og muligens i lokale databaser. Informasjon om tiltak kan eksempelvis finnes her:

  • Havneutbygging: Kystverket og Kartverket, Fylkesmannen, kommuner
  • Offshore-installasjoner: Oljedirektoratet, oljeselskap, vindkraftselskap, oljeserviceselskap, konsulentselskap
  • Badestrender: Kommuner, fylkeskommuner, Fylkesmannen, Miljødirektoratet
  • Deponi for kjemisk avfall: Miljødirektoratet, Fylkesmannen, kommuner
  • Overskuddsmasser fra gruvedrift: Gruveselskap, konsulentselskap, Miljødirektoratet, Fylkesmannen, kommuner
  • Overskuddsmasser fra veibygging og annen utbygging: Vegvesenet, Miljødirektoratet, konsulentselskap, Fylkesmannen, kommuner
  • Miljøtiltak i havner: Havneselskap, kommuner, Fylkesmannen, Miljødirektoratet

Kartverket har registrert alle nyere meldinger til sjøfarende (EFS), og mange av disse angår inngrep på havbunnen. Fra og med 2004 er posisjoner for meldinger digitalt tilgjengelige, men ikke i kartdatabase. Eldre meldinger er registrert som rene tekstobjekter og er ikke klassifisert, noe som betyr at en må gå gjennom hver enkelt melding og ta stilling til disse. Kartverket har registrert hvilke oppdrag de har utført på vegne av Kystverket. Mange av disse er inngrep, men dette utgjør en liten andel av oppdragene. Arealer med begrensninger er registrert i kart og kartdatabaser, f.eks. dumpefelt for ammunisjon eller lignende. Også kabler og andre installasjoner på sjøbunnen som vises i sjøkartene er registrert i kartdatabaser. I Miljødirektoratets karttjeneste Vannmiljø miljøundersøkelser vist som punktet på kart, i enkelte tilfeller med henvisning videre til konsulentrapporter for inngrep.

Målestokktilpasning

Kartlegging 1:5000

For praktisk kartlegging av M14-15  Sterkt endret bunn vil det være nødvendig med en kombinasjon av innhenting av eksisterende informasjon for hvert enkelt geografisk arbeidsområde, og ny kartlegging. Naturtypen det er snakk om her dekker relativt små områder, og det vil derfor være nødvendig med detaljert kartlegging for å vise naturtypen i målestokk 1:5000. Endring i forhold til naturlig tilstand må eventuelt kartlegges ved å sammenligne med tilgrensende områder som ikke er endret. Geografisk utbredelse av hovedtype M14 Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn bør kartlegges i felt basert på detaljert batymetri og eventuelt backscatter. Oppløsningen i de innsamlede dataene må være 1 m eller bedre for nøyaktig avgrensing. For grunntype M14-1 bør kartlegging i felt gjøres flatedekkende ved hjelp av flyfoto, USV eller Lidar. Grunntype M14-3 bør kartlegges flatedekkende ved hjelp av multistråleekkolodd, sidesøkende sonar, eller tilsvarende utstyr, enten fra overflatefartøy eller AUV. Grunntype M14-2 må kartlegges med en eller flere av disse metodene avhengig av vanndyp. Geologi og biologi bør kartlegges i felt ved hjelp av video i transekter. Geografisk utbredelse av hovedtype M15 bør kartlegges i felt basert på detaljert batymetri og backscatter. Oppløsningen i de innsamlede dataene må være 1 m eller bedre for nøyaktig avgrensing. På vanndyp grunnere enn ca. 5 m kan kartlegging i felt gjøres flatedekkende ved hjelp av flyfoto, USV eller Lidar. På større dyp bør kartlegging gjøres flatedekkende ved hjelp av multistråleekkolodd, sidesøkende sonar, eller tilsvarende utstyr, enten fra overflatefartøy eller AUV. Geologi og biologi bør kartlegges i felt ved hjelp av video i transekter. M15 Sterkt endret eller ny marin sedimentbunn (M15-1 og M15-2) bør i tillegg prøvetas med grabb for analyse av geologi og biologi. M15-4 bør prøvetas med multicorer for analyse av miljøtilstand. Etter datainnsamling i felt og sammenstilling av eksisterende informasjon må data prosesseres og tolkes, og det må utarbeides kart over Bunnsedimenter (kornstørrelse) for visning i målestokk 1:5000. Prosedyrer for tolkning og kartframstilling i MAREANO er oppsummert på nettsiden www.mareano.no/tema/bunnsedimenter og i Bellec m. fl. (2017). Prosedyrer for framstilling av marine grunnkart på kysten er under utarbeidelse av Elvenes et al. (under arbeid). For naturtypen Sterkt endret bunn vil vi følge prosedyrene utarbeidet i MAREANO og for marine grunnkart på kysten, men kartleggingen vil være mer detaljert for å vises i målestokk 1:5000.

Bruk av beskrivelsessystemet

 

For M14-15 Sterkt endret eller ny bunn er noen av egenskapene mer relevante enn andre. her listes kun de som anses som de mest relevante.

  • Artssammensetning: Forekomster (gjerne tetthet) av arter, for eksempel rødlistede arter, habitatbyggende, dominerende og karakteristiske fastsittende arter, indikatorarter, m.m.
  • Geologisk sammensetning: Bunntype, berggrunnstype, spesielle forekomster
  • Landform: Bunnens overflateform
  • Regional naturvariasjon: Kystvannssone (geografisk regioninndeling), kystvannsseksjoner
  • Terrengformvariasjon: Eksponeringretning, terrenghelning, terrengposisjon, terrenguro/relativt relieff