M13 Marin sedimentbunn preget av oksygenmangel

Oksygenfri (anoksisk) saltvannsbunn er først og fremst assosiert med lav vannbevegelse og domineres derfor av sedimentbunn, men kombinasjonen av anoksiske forhold og fast bunn forekommer også. Periodisk og permanent anoksi forårsaker først og fremst reduksjon i artstilfang og artsrikdom. Ingen høyere organismer (planter eller dyr) kan leve i permanent anoksiske systemer. Disse er karakterisert av mikroorganismer som kan bryte ned organisk materiale uten tilgang til oksygen, eller produsere nytt materiale ved tilgang på lys. Ved periodisk anoksi kan bunndyr etablere seg når oksygen er tilgjengelig, men slike samfunn vil være ustabile og bare eksistere fram til oksygenet er brukt opp. Denne naturtypen vil først og fremst finnes i terskelfjorder og i poll-systemer.

Marine bunnvannsystemer preget av oksygenmangel kjennetegnes med lavt artsmangfold. Pelagiske arter, som for eksempel fisk, vil ofte søke unna denne type vannmasser dersom oksygenkonsentrasjon kommer under artes minimum toleranse. Enkelte hoppekreps, krill og reker vil kunne tilbringe perioder i vannmasser med lave oksygenkonsentrasjoner, men ikke under permanent oksygenmangel.

LKMer som er viktige for å definere M13 Marin sedimentbunn preget av oksygenmangel, er OM Oksygenmangel.

Parameter som må innhentes med feltkartlegging er: saltholdighet, temperatur og oksygen-konsentrasjon i bunnvannet.

En grov kartlegging av denne naturtypen kan basere seg på topografiske forhold i terskelfjorder. Faktorer som er av betydning vil da være terskeldyp, bunndyp på innsiden og utsiden av terskelen, innløpets bredde og areal. I tillegg vil ferskvannstilførsel til system på innsiden av terskelen være av betydning. Dersom vannets oppholdstid i bunnen er kjent vil dette styrke kartleggingen.

Kartlegging av poller vil i de fleste tilfeller kunne hentes fra flyfoto eller annet kartmateriale.

Modellerte/predikerte M 13 Marine sedimentbunn preget av oksygenmangel bør verifiseres ved at det gjennomføres prøvetaking av bunnvannet ved hjelp av vannhentere for kjemiske bestemmelse av oksygenmengden. For å avdekke hvorvidt det er permanent oksygenmangel vil det være behov for minimum 4 prøvetakinger første år og deretter 1 gang per år over en periode. Naturtyper med periodisk oksygenmangel vil måtte verifiseres ved hyppige prøvetakinger for å avdekke oksygendynamikken i bunnvannet. En slik kartlegging vil avdekke minimumsperioder og i hvilke perioder oksygenrikt intermediært vannmasser blandes inn. Ved analyser av oksygenkonsentrasjon benyttes Winklers metode (NS-ISO 5813).

Kartlegging 1:5000

M13 Marin sedimentbunn preget av oksygenmangel er ofte relativt små områder innen terskelfjorder eller i poller. For at man skal kunne fange opp mindre områder er det nødvendig å foreta kartleggingen av denne naturtypen på en lav målestokk. En grov kartleggingen av M13 må foretas på målestokken 1:5000 for å kunne identifisere mindre poller og fjordbassenger. I noen tilfeller vil man måtte foreta kartleggingen på 1:2500. De ulike grovt kartlagte M13 må deretter valideres og det må foretas feltstudier for å avdekke tidsaspektet knyttet til oksygenmangel.

For M 13 Marin sedimentbunn preget av oksygenmangel er noen av egenskapene mer relevant enn andre. Her listes kun de som anses som mest relevante:

• Artssammensetning: Forekomster av arter, for eksempel rødlistede arter, habitatbyggende, dominerende og karakteristiske fastsittende arter, indikatorarter, m.m.
• Geologisk sammensetning: Bunntype og spesielle forekomster
• Landform: Sandbølger, pockmark, skredavsetning, pløyespor
• Regional naturvariasjon: Kystvannssone (geografisk regioninndeling), kystvannsseksjoner
• Tilstandsvariasjon: Oksygen i bunnvann, spor av fiskeredskaper, grad av eutrofi, fremmedartsinnslag, forurensning
• Terrengformvariasjon: Eksponeringsretning, terrenghelning, terrengposisjon, terrenguro/relativt relieff
• Romlig strukturvariasjon: Terskeldyp og vanndybde