M11 kaldt gassoppkomme

Materialet som strømmer ut M11 Kaldt gassoppkomme kan danne utstrømmingsgroper («pockmarks») eller muddervulkaner. I eller på disse strukturene kan det dannes karbonatskorper og bakteriematter som er synlige i undervannsfoto/video data og karakteristisk for M11. Det er ikke klart forskjellig fauna mellom små utstrømmingsgroper og sedimentbunnen forøvrig, men kalde gassoppkommer og med karbonatskorper har en karakteristisk bakterieflora og en del arter som lever på og av bakteriene. På Håkon Mosby muddervulkan er det observert spesialiserte evertebrater (som utnytter metan) og fiskearter som er i stand til å leve på slike steder.

Geografisk utbredelse av pockmark må kartlegges og/eller modelleres basert på data fra multistråleekkolodd eller sonar som gir vanndyp og bunnreflektivitet. Horisontal oppløsning i data fra multistråleekkolodd må være 5 m eller bedre for sikker identifisering. Det finnes flere hundre millioner pockmark i norske kyst- og havområder. Trolig har kun noen få promille av disse aktive lekkasjer, og enkelte er bare periodisk aktive. De fleste pockmark ble dannet som følge av smelting av gasshydrater i havbunnen på slutten, og rett etter slutten av siste istid. For å identifisere aktive pockmark og skille mellom grunntypene (stabil kilde eller ustabil kilde på forskjellige vanndyp) må det benyttes vannkolonnedata fra multistråleekkolodd (for å kartlegge gassbobler i vannsøylen), video (for å kartlegge gassbobler i vannsøylen og karbonatskorper og bakteriematter i pockmark) og eventuelt sensorer for kjemi montert på AUV, ROV eller utplasserte rigger for å kartlegge om lekkasjer er permanente eller periodiske. Vannkolonnedata vil kun vise kalde gassoppkommer dersom de er aktive i kartleggingsperioden. Geografisk utbredelse av muddervulkaner må kartlegges basert på data fra multistråleekkolodd eller sonar som gir tilsvarende data (vanndyp og bunnreflektivitet) og verifiseres ved hjelp av grunnseismikk/sedimentekkolodd og video. Horisontal oppløsning i data fra multistråleekkolodd må være 5 m eller bedre for nøyaktig avgrensing. Kun én muddervulkan (Håkon Mosby Muddervulkan) er så langt kartlagt i norske havområder. En annen mulig kandidat er identifisert av MAREANO på kontinentalskråningen i Barentshavet. For å identifisere aktive muddervulkaner og skille mellom grunntypene (stabil kilde eller ustabil kilde på forskjellige vanndyp) må det benyttes vannkolonnedata fra multistråleekkolodd (for å kartlegge gassbobler i vannsøylen), video (for å kartlegge gassbobler i vannsøylen og karbonatskorper og bakteriematter i pockmark) og eventuelt sensorer for kjemi montert på AUV, ROV eller utplasserte rigger for å kartlegge om lekkasjer er permanente eller periodiske.

Kartlegging 1:5000

For praktisk kartlegging vil det være nødvendig med en kombinasjon av innhenting av eksisterende informasjon for hvert enkelt geografisk arbeidsområde, og ny kartlegging. Naturtypen det er snakk om her bør kartlegges som punkt i målestokk 1:5 000. M 11 Kaldt gassoppkomme kan opptre på havbunn som pockmark (forsenkning), som oppkomme uten topografisk signatur, eller som muddervulkan (forhøyning). Kartlegging og identifisering av alle disse typene må i første runde baseres på data fra multistråleekkolodd.

For M 11 Kaldt gassoppkomme er noen av egenskapene mer relevant enn andre. Her listes kun de som anses som mest relevante:

• Artssammensetning: Forekomster (gjerne tetthet) av arter, for eksempel rødlistede arter, habitatbyggende, dominerende og karakteristiske arter, indikatorarter mm., bakteriematter
• Geologisk sammensetning: Bunntype, spesielle forekomster, for eksempel karbonatskorper
• Landform: Pockmark
• Regional naturvariasjon: Kystvannssone (geografisk regioninndeling), kystvannsseksjoner
• Tilstandsvariasjon: Spor av menneskelig aktivitet, fremmedartsinnslag
• Terrengformvariasjon: Terrengformvariasjon kan regnes ut der det finnes detaljerte dybdedata