M10 Marin grotte og overheng

Marine grotter har lite lys og er et relativt stabilt miljø med tanke på f.eks. vannpåvirkningsintensitet. Grotter gir god beskyttelse for fisk, larver etc. Spesialiserte organismer, f.eks. krepsdyr uten pigmenter, er kjent fra marine grotter, men artssammensetningen er dårlig undersøkt i Norge.

Kartlegging 1:5000

For praktisk kartlegging av M10 Marin grotte og overheng vil det være nødvendig med en kombinasjon av innhenting av eksisterende informasjon og ny kartlegging. Grotte og overheng vil som regel ikke bli fanget opp av dybdekartlegging fra overflaten. M10 Marin grotte og overheng må kartlegges ved feltarbeid i brenningssonen (grunntype M10-1 og M10-4), dykking (grunntype M10-2 og M10-55), og ved hjelp av AUV eller ROV (grunntype M10-5). Størrelse og grad av overheng må registreres. Resultatene må vises som punkt på kart i målestokk 1:5000, og kan også inkluderes i en terrestrisk grottedatabase som er under utvikling (NGU). Marin grotte og overheng egner seg ikke for kartlegging i målestokk 1:20 000 eller 1:100 000.

For M 10 Marin grotte og overheng er noen av egenskapene mer relevant enn andre. Her listes kun de som anses som mest relevante:

• Artssammensetning:  Forekomster (gjerne tetthet) av arter, for eksempel rødlistede arter, habitatbyggende, dominerende og karakteristiske fastsittende arter, indikatorarter, m.m.
• Geologisk sammensetning: Berggrunnstype, bunntype
• Landform: Overflateform utover det som definerer grunntypen
• Regional naturvariasjon: Kystvannssone (geografisk regioninndeling), kystvannsseksjoner
• Tilstandsvariasjon: Grad av eutrofi, fremmedartsinnslag, forurensning,
• Terrengformvariasjon: Eksponeringsretning, terrengformvariasjon kan regnes ut der det finnes detaljerte terrengdata
• Romlig strukturvariasjon: Observerbare arealegenskaper, som vanndyp, grottedyp