M6 Korallrev

Kaldtvannskorallrev er biologiske strukturer dannet hovedsakelig av steinkorallen Lophelia pertusa (øyekorall), som er den absolutt dominerende revdannende korallen i norske farvann. Men også siksakkorall Madrepora oculata kan danne større bestander. Kaldtvannskorallrev er ikke avhengig av lys, men lever av organisk materiale, hovedsakelig mindre krepsdyr. Et rev defineres som et område der bunnsubstratet er endret av den revbyggende organismen. For norske korallrev har disse strukturene en romlig utstrekning fra noen få meter til flere kilometer. Under overflaten av revet kan det ligge korallskjelletter med en tykkelse på opptil ca. 15 m. Enkeltstående kolonier uten korallsubstrat som fundament regnes ikke som korallrev men vil kunne fanges og opp ved bruk av beskrivelsessystemet. Områder der korallrevene står tett betegnes som korallområder (f. eks. Sularevet og Røstrevet). Et korallrev kan være dødt eller levende, og de største delene av et levende korallrev utgjøres av døde korallskjelletter.

• Typeinndelingen defineres primært av tilleggs-miljøvariabelen (tLKM) DD Dybderelatert miljøstabilisering. Hovedtypen er delt inn i to grunntyper: Kysttilknyttet korallrev-bunn (M6-1) og Havtilknyttet korallrev-bunn (M6-2). De foretrukne miljøforholdene for korallrev er relativt godt kjent, særlig med tanke på temperaturforhold, og DL Dybderelatert miljøstabilisering. Underordnet miljøvariabel (uLKM) er LK Langsom sekundær suksesjon på korallrev. Variasjon i strømhastighet og lokale hydrodynamiske forhold påvirker også muligens artssammensetningen innenfor korallrev. Men hvordan disse virker sammen for å påvirke korallrevenes utbredelse er lite kjent, inkl. hvordan mattilgang samvarierer med topografi og hydrodynamiske variabler.

For praktisk kartlegging vil det være nødvendig med en kombinasjon av innhenting av eksisterende informasjon og ny kartlegging. Geografisk utbredelse av korallrev må kartlegges ved hjelp av multistråleekkolodd montert på overflatefartøy eller AUV.

Kartlegging 1:5 000

På denne målestokken vil habitatbyggende arter kunne la seg skilles ut i felt basert på visuelle observasjon og grunnleggende artskunnskaper. For den geologiske kartleggingen foreslås det å bruke metodikk utarbeidet av Diesing & Thorsnes (2018). Å kartlegge lokal utstrekning av korallrev med video er tidkrevende og vil kun fungere hvis man skal dekke et mindre område i stor detalj. Bruk av «Syntetisk Aperture Sonar» (SAS) gjengir korallrev godt (med AUV), men også dette er relativt tidkrevende. For å identifisere om et korallrev er levende eller fullstendig dødt trengs det detaljert visuell kartlegging.

Kartlegging 1:20 000

Basert på resultatene av detaljert dybdekartlegging (multistråleekkolodd) bør naturtypen verifiseres ved hjelp av video fra overflatefartøy eller AUV. På denne målestokken kan modellering og bruk marine grunnkart til en viss grad være nyttige verktøy for å avgrense typene, gitt gode grunnlagsdata. For krav til rasteroppløsning på underlagskart ved modellering, se tabell C3.

Kartlegging 1:100 000

På denne målestokken vil modellering være det eneste egnede verktøyet for å avgrense typene. Det vil kunne være aktuelt med mosaikk og sammensatte kartfigurer. For krav til rasteroppløsning på underlagskart ved modellering, se tabell C3.

For M6 Korallrev er noen av egenskapene mer relevant enn andre. Her listes kun de som anses som mest relevante.

• Artssammensetning: Forekomster av arter, habitatbyggende, dominerende og karakteristiske fastsittende arter
• Geologisk sammensetning: Beskrivelse av bioklastisk sediment
• Landform: Haugform, dimensjon
• Regional naturvariasjon: Kystvannssone (geografisk regioninndeling), kystvannsseksjoner
• Tilstandsvariasjon: Spor av taretråling, forsuring, forurensning, andel av revet som er levende
• Terrengformvariasjon: Eksponeringretning, terrenghelning, terrengposisjon, terrenguro/relativt relieff