M5 Dyp marin sedimentbunn

M5 Dyp marin sedimentbunn omfatter variasjonen fra relativt beskyttede steder dominert av silt og leire til nokså eksponerte steder dominert av grus og småstein. Innholdet av organisk materiale varierer fra nesten null (rein sand, grus og/eller stein) til nesten totaldominans av organiske sedimenter.

Bunnfaunaen domineres av arter som lever nedgravd i sedimentet (infauna) og arter som lever på bunnen (epifauna). Mengden epifauna øker mot grovere og mer stabile sedimenter. Det mangler i stor grad kunnskap om koblingen mellom miljøvariablene (LKMene) og utbredelsen av arter, de ulike artene som er typiske for grunntypene innen M5, men stedvis kan faunaen domineres av større, habitatdannende arter, f.eks. hornkoraller, sjøfjær-arter eller svamper.

Typeinndelingen innen M5 Dyp marin sedimentbunn defineres primært av hoved-miljøvariablene (hLKM) S3 Sedimentsortering og DM Dybderelatert miljøstabilisering. Tilleggs-miljøvariabel (tLKM) er IO Innhold av organisk materiale. Underordnede miljøvariable er VF Vannpåvirkningsintensitet.

Det mangler mye kunnskap om hvordan naturtyper er definert av artssammensetning. Fram til man får mer kunnskap om koblingen mellom miljøforholdene og utbredelsen av arter, må disse typene derfor i hovedsak bestemmes basert på GIS-modeller og marine grunnkart. Men arter av hornkoraller, sjøfjær-arter eller svamper utgjør et utvalg av som kan karakterisere enkelte av grunntypene i M5 Dyp marin sedimentbunn.

Av grunntypene innen M5 Dyp marin sedimentbunn er det foreløpig ingen som kan bestemmes basert på biota. De fleste grunntypene følger LKMene S3E Erosjonsmotstand og 3SF Finmaterialinnhold men noen få er knyttet til S3S Spesielle sorterte sedimenter. Videre inndeling av sedimentbunn tilhørende øvre sublitoral (grunntype M5 1-10), atlantisk vann (grunntype M5 11-19), intermediært vann (grunntype M5 20-26), bathyal (grunntype M5 27-33) og abyssal (grunntype M5 33-38) må baseres på innhenting av informasjon om vannmassene eller modellering av vannmassenes egenskaper (saltinnhold, temperatur og strømhastighet).

For praktisk kartlegging av Sedimentbunn vil det være nødvendig med en kombinasjon av innhenting av eksisterende informasjon og ny kartlegging. Naturtypene under Sedimentbunn dekker store områder både på grunt og dypt vann, og det vil være nødvendig med kartlegging og framstilling i forskjellige målestokker.

Følgende miljøvariabler må kartlegges: Geografisk utbredelse, vanndyp, bunntype/sedimenttype, oseanografi, biologi. Alle naturtyper i et geografisk område bør kartlegges samtidig. For den geologiske kartleggingen foreslås det å bruke metodikk utarbeidet for kartlegging i MAREANO (Bellec m. fl. 2017).

Kartlegging 1:5000

Geografisk utbredelse av Dyp marin sedimentbunn (M5-1 til M5-38) må kartlegges ved hjelp av multistråleekkolodd montert på overflatefartøy eller AUV. Horisontal oppløsning i dataene må være 2,5 m eller bedre for nøyaktig avgrensing, slik at kart (marine grunnkart) kan produseres for visning og bruk i målestokk 1:5000. Kartlegging av M5 Dyp marin sedimentbunn i denne detaljerte målestokken vil mest sannsynlig bare være aktuelt i små områder i forbindelse med konkrete oppgaver som skal utføres på havbunnen. Basert på en første gjennomgang og innledende modellering av de prosesserte fjernmålingsdataene må bunntypene kartlegges i felt ved hjelp av video og prøvetaking fra overflatefartøy. AUV kan benyttes til å samle inn videodata, eventuelt samtidig med datainnsamling med multistråleekkolodd. Alle data samles inn etter standardisert metodikk, kvalitetssikres og overføres til database. Kart over bunnsedimenter kan deretter fremstilles (digitaliseres), basert på alle tilgjengelige data, etter standard metodikk (Bellec m. fl. 2017).

Kartlegging 1:20 000

Geografisk utbredelse av Dyp marin sedimentbunn (M5-1 til M5-38) må kartlegges ved hjelp av multistråleekkolodd montert på overflatefartøy eller AUV. Horisontal oppløsning i dataene må være 10 m eller bedre (helst 2-5 m) for nøyaktig avgrensing, slik at kart (marine grunnkart) kan produseres for visning og bruk i målestokk 1:20 000. Basert på en første gjennomgang og innledende modellering av de prosesserte fjernmålingsdataene må bunntypene kartlegges i felt ved hjelp av video og prøvetaking fra overflatefartøy. AUV kan benyttes til å samle inn videodata, eventuelt samtidig med datainnsamling med multistråleekkolodd. Alle data samles inn etter standardisert metodikk, kvalitetssikres og overføres til database. Kart over bunnsedimenter kan deretter fremstilles (digitaliseres), basert på alle tilgjengelige data, etter standard metodikk (Bellec et al., 2017).

Kartlegging 1:100 000

Geografisk utbredelse av Dyp marin sedimentbunn (M5-1 til M5-38) må kartlegges ved hjelp av multistråleekkolodd montert på overflatefartøy eller AUV. I kystområdene anbefales det ikke å kartlegge i denne målestokken da kartene blir for generalisert og dermed ubrukelige til alle praktiske formål. På kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen og i abyssalen må horisontal oppløsning i dataene være 50 m eller bedre (helst 10 m) for at kart over bunnsedimenter skal kunne produseres for visning og bruk i målestokk 1:100 000. Basert på en første gjennomgang og innledende modellering av de prosesserte fjernmålingsdataene må bunntypene kartlegges i felt ved hjelp av video og prøvetaking fra overflatefartøy. AUV kan benyttes til å samle inn videodata, eventuelt samtidig med datainnsamling med multistråleekkolodd. Alle data samles inn etter standardisert metodikk, kvalitetssikres og overføres til database. Kart over bunnsedimenter kan deretter framstilles (digitaliseres), basert på alle tilgjengelige data, etter standard metodikk (Bellec m. fl. 2017).

For M5 Dyp marin sedimentbunn er noen av egenskapene mer relevant enn andre. her listes kun de som anses som mest relevante:

• Artssammensetning: Forekomster (gjerne tetthet) av arter, for eksempel rødlistede arter, habitatbyggende, dominerende og karakteristiske fastsittende arter, indikatorarter, m.m.
• Geologisk sammensetning: Spesielle forekomster eller variasjon i bunntype som ikke fanges opp i grunntypeinndelingen
• Landform: Sandbølger, pockmark, skredavsetning, pløyespor
• Menneskeskapte objekter: Kulturminner, løse gjenstander
• Regional naturvariasjon: Kystvannssone (geografisk regioninndeling), kystvannsseksjoner
• Tilstandsvariasjon: Spor av fiskeredskaper, grad av eutrofi, fremmedartsinnslag, forurensning, overbeskatning, forsuring
• Terrengformvariasjon: Eksponeringsretning, terrenghelning, terrengposisjon, terrenguro/relativt relieff