M4 Grunn marin sedimentbunn

Hvis grensen mellom hydrolitoralbeltet og kompensasjonsdypet til M5 Grunn marin sedimentbunn ikke skal settes av en dybdegrense bør det være en grense mellom afotisk og fotisk sone som defineres, enten ved bruk av lysmodeller, lysmålere i felt eller annet utstyr.

Naturlig permanent oksygenfrie sedimenter er ikke inkludert i hovedtypen. Sedimentene er ikke stabile nok til å ha stabile påvekstsamfunn av blad- og buskformete alger. Eufotisk marin sedimentbunn omfatter variasjonen fra relativt beskyttede steder dominert av silt og leire til nokså eksponerte steder dominert av grus og småstein. Innholdet av organisk materiale varierer fra nesten null (rein sand, grus og/eller stein) til bunn som nesten er totaldominert av organiske sedimenter.

Bunnfaunaen domineres av arter som lever nedgravd i sedimentet (infauna) og arter som lever på bunnen (epifauna). Mengden epifauna øker mot grovere og mer stabile sedimenter. Store mudderfjærer som tørrlegges ved lavvann, typisk dominert av fjæremark Arenicola marina, muslinger og andre gravende dyr, hører til denne hovedtypen. Hovedtypen omfatter all sedimentbunn i vannstrandbeltet med unntak for sedimentbunn dominert av langskudd-karplanter (M7 Marin undervannseng) eller helofytter (M8 Helofytt-saltvannssump).

Typeinndelingen innen M4 Grunn marin sedimentbunn defineres primært av hoved-miljøvariablene (hLKM) S3 Sedimentsortering. Tilleggs-miljøvariabler (tLKM) er  DL Dybderelatert lyssvekking, SA Marin salinitet.   IO Innhold av organisk materiale,  KA Kalkinnhold og SE Sedimentbasert forstyrrelse. Hovedtypen har ingen underordnede miljøvariabler (uLKM).

Av grunntypene innen M4 Grinn marin sedimentbunn er det foreløpig ingen som kan bestemmes basert på biota. De fleste grunntypene følger LKMer for S3E Erosjonsmotstand og 3SF  Finmaterialinnhold, men noen få er knyttet til  S3S Spesielle sorterte sedimenter. Videre inndeling av sedimentbunn tilhørende rødalgebeltet (grunntype M4-12 til M4-20) eller hydrolitoral (grunntype M4-29 til M4-43) gjøres basert på detaljerte dybdedata fra multistråleekkolodd. Videre inndeling i saltvannsbunn (grunntype 1-20 og 29-39), brakkvannsbunn (grunntype M4-21 til M4-28 og M4-38 til M4-44) og sedimentbunn preget av stor massetransport (grunntype M4-44) må baseres på innhenting av informasjon om vannmassene eller modellering av vannmassenes egenskaper (saltinnhold og strømhastighet).

For praktisk kartlegging av Sedimentbunn vil det være nødvendig med en kombinasjon av innhenting av eksisterende informasjon og ny kartlegging. Naturtypene under Sedimentbunn dekker store områder både på grunt og dypt vann, og det vil være nødvendig med kartlegging og framstilling i forskjellige målestokker.

Kartlegging 1:2500

Geografisk utbredelse av M4 Grunn marin sedimentbunn (M4-1 til M4-44) må kartlegges ved hjelp av flyfoto (evt. drone) og Lidar så dypt det lar seg gjøre, og ved hjelp av multistråleekkolodd montert på overflatefartøy, AUV eller USV videre ned til kompensasjonsdypet. Horisontal oppløsning i data må være 1,25 m eller bedre for nøyaktig avgrensing, slik at kart kan produseres for visning og bruk i målestokk 1:2500. Basert på en første gjennomgang av de prosesserte fjernmålingsdataene må bunntypene kartlegges i felt gjennom feltarbeid i vannstrandbeltet og ved hjelp av video og prøvetaking fra overflatefartøy i de dypere områdene. AUV kan benyttes til å samle inn videodata, eventuelt samtidig med datainnsamling med multistråleekkolodd. Alle data samles inn etter standardisert metodikk, kvalitetssikres og overføres til database. Kart over bunnsedimenter kan deretter fremstilles (digitaliseres), basert på alle tilgjengelige data, etter standard metodikk (Elvenes m. fl., under arbeid).

Kartlegging 1:5000

Geografisk utbredelse av M4 Grunn marin sedimentbunn (M4-1 til M4-44) må kartlegges ved hjelp av flyfoto (evt. drone) og Lidar så dypt det lar seg gjøre, og ved hjelp av multistråleekkolodd montert på overflatefartøy, AUV eller USV videre ned til kompensasjonsdypet. Horisontal oppløsning i data må være 2,5 m eller bedre for nøyaktig avgrensing, slik at kart (marine grunnkart) kan produseres for visning og bruk i målestokk 1:5000. Basert på en første gjennomgang av de prosesserte fjernmålingsdataene må bunntypene kartlegges i felt gjennom feltarbeid i vannstrandbeltet og ved hjelp av video og prøvetaking fra overflatefartøy i de dypere områdene. AUV kan benyttes til å samle inn videodata, eventuelt samtidig med datainnsamling med multistråleekkolodd. Alle data samles inn etter standardisert metodikk, kvalitetssikres og overføres til database. Kart over bunnsedimenter kan deretter fremstilles (digitaliseres), basert på alle tilgjengelige data, etter standard metodikk (Elvenes et al., under arbeid).

Kartlegging 1:20 000

Geografisk utbredelse av M4 Grunn marin sedimentbunn (M4-1 til M4-44) må kartlegges ved hjelp av flyfoto (evt. drone) og Lidar så dypt det lar seg gjøre, og ved hjelp av multistråleekkolodd montert på overflatefartøy, AUV eller USV videre ned til kompensasjonsdypet. Horisontal oppløsning i data må være 10 m eller bedre (helst 2-5 m) for nøyaktig avgrensing, slik at kart (marine grunnkart) kan produseres for visning og bruk i målestokk 1:20 000. Basert på en første gjennomgang av de prosesserte fjernmålingsdataene må bunntypene kartlegges i felt gjennom feltarbeid i vannstrandbeltet og ved hjelp av video og prøvetaking fra overflatefartøy i de dypere områdene. AUV kan benyttes til å samle inn videodata, eventuelt samtidig med datainnsamling med multistråleekkolodd. Alle data samles inn etter standardisert metodikk, kvalitetssikres og overføres til database. Kart over bunnsedimenter kan deretter fremstilles (digitaliseres), basert på alle tilgjengelige data, etter standard metodikk (Elvenes et al., under arbeid).

Kartlegging 1:100 000

Det vil ikke være hensiktsmessig å kartlegge Grunn marin sedimentbunn i kystsonen i denne målestokken. Variasjonen i bunntype i de grunne områdene i kystsona er ganske enkelt for stor til at dette vil gi meningsfylte kart som er til å stole på. Noen grunne områder utenfor kystsone finnes også (f.eks. Spitsbergbanken, Mørebankene, bankene utenfor Troms). Hvor disse områdene forekommer i eufotisk sone kan det være aktuelle å kartlegge i 1:100 000 som en del av kartleggingen av den omkringliggende havbunnen.

For M4 Grunn marin sedimentbunn er noen av egenskapene mer relevant enn andre. Her listes kun de som anses som mest relevante:

• Artssammensetning: Forekomster (gjerne tetthet) av arter, for eksempel rødlistede arter, habitatbyggende, dominerende og karakteristiske
• Geologisk sammensetning: Spesielle forekomster eller variasjon i bunntype som ikke fanges opp i grunntypeinndelingen
• Landform: Sandbølger, pockmark, skredavsetning
• Menneskeskapte objekter: Brygger, andre installasjoner, løse gjenstander
• Regional naturvariasjon: Kystvannssone (geografisk regioninndeling), kystvannsseksjoner
• Tilstandsvariasjon: Spor av fiskeredskaper, grad av eutrofi, fremmedartsinnslag, forurensning, overbeskatning, forsuring
• Terrengformvariasjon: Eksponeringretning, terrenghelning, terrengposisjon, terrenguro/relativt relieff
• Romlig strukturvariasjon: Observerbare arealegenskaper, som vanndyp