Kystmose
Loeskeobryum brevirostre
- Innhold
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Kystmose er en kraftig lyst grønn til gulgrønn teppedannende art. Skuddene er krypende, og kan være opp til 12 cm lange. Stengelen er rødbrun og uregelmessig fjærgreinet og dekket med store mengder parafyllier. Stengelbladene er ovale og plutselig avsmalnende til en tydelig og smal spiss. Svake lengdefolder finnes ofte og bladkanten er kraftig tannet. Bladnerven er dobbel og vanligvis kort, men kan av og til nå halvveis opp i bladet. I bladhjørnene på stengelblader ses tydelige avvikende og ofte nedløpende grupper med celler (ørelignende). Sammenlignet med stengelbladene er greinbladene mer triangulære i formen, smalner mer gradvis av mot spissen, og har kraftigere nerve og kraftigere tenner i bladkanten. Sporofytter forekommer sjelden.
Forvekslingsarter
Kystmose kan først og fremst forveksles med arter i kransmoseslekta Rhytidiadelphus, men artene i denne slekta mangler parafyllier til forskjell fra kystmose. Artene i slekta husmoser Hylocomiastrum kan også ligne, men disse har ikke nedløpende, ørelignende grupper av celler i bladhjørnene som kystmose har.
Økologi
Kystmose vokser på blokker, røtter, trestammer og knauser i fuktige og/eller skyggefulle skoger.
Utbredelse
Arten er utbredt i et belte langs kysten fra Vest-Agder til Møre og Romsdal. Den øvrige verdensutbredelsen omfatter vestlige deler av fastlands-Europa, Storbritannia, Færøyene, Asorene, Nord-Afrika, deler av Asia og Nord-Amerika.