Seljemose vokser på trestammer, røtter og steiner i flomsona langs vassdrag. Den trives best der det skjer en viss påleiring på substratet, og forekommer vanlig langs de store elvene under marin grense i Østlandsområdet. De tallrike, langt sylindriske og svakt bøyde sporehusene er et godt kjennetegn.

Kjennetegn

Seljemose vokser som oftest i tette grønne matter eller sjeldnere som enkeltskudd innimellom andre moser. Skuddene er opptil 5 cm lange, krypende og uregelmessig forgreinet. Bladene er eggrunde og nokså korte med en tydelig spiss. Bladene er svakt ensidig bøyd, men dette er ikke veldig tydelig i felt. Bladcellene er omtrent like lange som brede og har en tydelig mamill midt i hver celle. Nerven er tydelig og når ut i bladspissen. Sporofytter forekommer vanlig, og sporehusene er langt sylindriske og rette eller svakt bøyde.

Forvekslingsarter

Når seljemose har sporofytter er det ingen aktuelle forvekslingsarter. Når sporofytter mangler, bør man være oppmerksom på skvulpmose Myrinia pulvinata som habituelt ser nokså lik ut. Skvulpmose har imidlertid en kortere og ofte kløyvd bladnerve.

Økologi

Seljemose vokser nesten utelukkende på trestammer, røtter, dødved og steiner i flomsona langs stilleflytende elver og innsjøer. Den virker å trives på steder der det skjer en viss påleiring på substratet i flomperioder.

Utbredelse

Arten har en sørøstlig utbredelse i Norge og er bare registrert på Østlandet, med unntak av ett enkeltfunn fra indre deler av Møre og Romsdal. Arten finnes i alle øvrige nordiske land og ellers i store deler av Europa, Asia og Nord-Amerika.