Kalkveggmose
Eucladium verticillatum
Kalkveggmose har grønne til blågrønne skudd og vokser på fuktig overrislet kalkberg, gjerne der det dannes kalktuff. Nedre del av bladkanten har karakteristiske tenner som skiller arten fra nærstående arter. Kalkveggmose har en sørlig utbredelse i Skandinavia.
- Innhold
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Kalkveggmose vokser med 1–5 cm høye skudd i lysegrønne, rent grønne eller blågrønne tette tuer. Tuene og bladene er ofte dekket av et kalkbelegg. Bladene er nokså opprette, med en smalt oval nedre del, deretter med nokså parallelle sider før det snevres inn til en kort spiss i øvre del. Bladkanten er plan, og i overgangen mellom den grønne og fargeløse delen sitter noen tydelige og karakteristiske tenner. Bladcellene er papilløse, rektangulære i nedre deler og mer kvadratiske oppover i bladet. Nerven er kraftig og når helt ut i bladspissen. Sporofytter forekommer sjelden i Skandinavia.
Forvekslingsarter
Kalkveggmose kan ligne storbergrotmose Gymnostomum aeruginosum og sprungemose Hymenostylium recurvirostrum, men ingen av disse har tenner i bladkanten.
Økologi
Kalkveggmose vokser på kalkklipper der vann sildrer fram, gjerne på steder der det bygger seg opp kalktuff. Det er som oftest nokså sparsomt med andre mosearter på de bergveggene hvor man finner kalkveggmose. Lokalitetene er ofte nokså soleksponerte, men de kan også ligge i glissen skog på varme steder.
Utbredelse
Arten er kjent fra kalktrakter i lavlandet langs kysten fra Oslo-området til Møre og Romsdal. Arten finnes i store deler av Europa, inkludert Danmark og Sverige. Særlig rundt Middelhavet og østover til Kaukasus er arten vanlig. Den er også rapportert fra Asia, Afrika og Nord- og Mellom-Amerika.