Flaggmose Discelium nudum (Dicks.) Brid.

Flaggmose danner ofte store kolonier av millimeterhøye, grønne til brune skudd. Bladene er ovale til eggrunde, med en kort spiss, og de mangler nerve. Bladcellene er avlange, sekskantene og tynnveggete. Mellom skuddene vil man finne en grønn til gul algeaktig matte som dekker jorden. Dette er protonemaet, også kalt forkimen, som dannes når sporene spirer og som er et stadium i livssyklusen hos alle moser, men vanligvis ikke lett å observere. Protonemaet hos flaggmose er derimot velutviklet og kan overvintre. Sporehus forekommer vanlig, og sitter på 1,5–2 mm lange, røde stilker. Sporehusene er nesten runde. Hetta sitter ofte igjen på øverste del av stilken og stikker opp som et slags flagg. Derav navnet flaggmose. Sporene er 20–24 µm, rødbrune og fint papilløse.  

Flaggmose vokser på nylig blottlagt finsediment, gjerne leire. Den vokser i grøfter, skråninger ned mot elver, åkre og åkerkanter og strender. Substratet er ofte helt jevnt, og det kan virke som andre arter har problemer med å etablere seg på disse stedene og at flaggmose i så måte er å regne som en habitatspesialist.

Arten finnes vanlig under marin grense rundt Oslofjorden og spredt rundt Trondheimsfjorden. Ellers finnes enkelte spredte funn nord til Nordland. Verdensutbredelsen for øvrig omfatter foruten Sverige, Danmark og Finland, store deler av Europa, nordlige deler av Asia og østlige deler av Nord-Amerika.