Nøttemose
Diphyscium foliosum
Nøttemose er en svært karakteristisk art dersom den har sporofytter. De store sporehusene som ser ut som litt avlange hasselnøtter som modne, sitter nede mellom hunnbladene og er svært iøynefallende. Dersom sporofytter mangler vil man også kunne gjenkjenne arten på de tungeformete, tykke og mørkt grønne til brune bladene.
- Innhold
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Skuddene hos nøttemose er bare noen millimeter høye og vokser i glisne til tette matter. De vanlige bladene er smalt tungeformet og mørkegrønne til brune. Bladene er to eller tre cellelag tykke og med tydelig papilløse celler, noe som gjør at de virker ekstra tykke. Hunnbladene har derimot lange, smale spisser. Sporofytter forekommer nokså vanlig, men sterile bestander påtreffes også ofte, særlig i fjellstrøk. Sporehuset er formet som en litt avlang hasselnøtt og sitter nede mellom hunnbladene. De hvite til brune, indre peristomtennene er sammenvokst rundt hele munningen på sporehuset, mens de ytre peristomtennene er sterkt redusert. Sporene er 8–13 µm.
Forvekslingsarter
Det er ikke mange forvekslingsfarer, ettersom andre arter med tungeformete blad har blader som er ett cellelag tykke.
Økologi
Nøttemose vokser på blottlagt og som oftest nokså sur jord. Voksestedene har gjerne sandig eller noe humusblandet jord. Den finnes vanlig i grøfter, skjæringer, berghyller eller langs stier. Arten er påvist fra lavlandet og opp til høyfjellet.
Utbredelse
Arten finnes vanlig i store deler av landet, men ser ut til å være sjelden lengst nord. Arten finnes i alle andre nordiske land, samt videre sørover til Mellom-Europa. Den øvrige verdensutbredelsen omfatter Kaukasus, Kina, Japan, Mellom- og Nord-Amerika og Makaronesia.