Armina loveni (Bergh, 1866)

Armina loveni kan ved første øyekast minne om en nakensnegl i gruppa Doridina, siden arten har en oval og flat kroppsform, og mangeler cerata. Armina loveni er i familien Arminidae og mangler gjellebusk og kappetuberkler, noe artene i Doridina har. I stedet har arten gjeller langs kanten på kroppen mellom kappa og foten. Form følger ofte funksjon, og hos Armina loveni er kroppsformen tilpasset et gravende liv i sandbunn.

Armina loveni har en oval kroppsform der kappa dekker hele kroppen. Kroppen kan bli hele 45 mm lang. Oversiden av kappa er delt inn i opptil 50 langsgående rynkete furer. Foran på hodet danner kappa en innsnøring som skal beskytte rinoforene. Langs kappekanten sitter et stort antall kjertler som brukes til forsvar. På undersida av kappa mellom kappekanten og foten sitter det en serie med gjeller og laterale lameller. De laterale lamellene, omtrent 20 på hver side, sitter foran på kappas underside og er grovere utstående i motsetning til de mer delikate gjellene som fortsetter ned langs siden på kappa mot halen. Rinoforene er korte, kraftige og kølleformede. Rett foran rinoforene sitter en tydelig karunkel. Hodet er stort, flatt og dratt ut til sidene til store avflatede munntentakler. Hodet har også er munnslør som former en bred kappe mellom rinoforene og munntentaklene.

Kroppsfargen på oversiden av kappa er lys rød. De langsgående furene har en hvit farge. Rinoforene er bleke og kan være dekket med mørke prikker. Foten er hvit med et rødt fargeskjær.

Arten finnes langs den europeiske kysten av Atlanterhavet fra Frankrike nordover til de Britiske øyer og østover mot Skagerrak og Kattegat og vestkysten av Sverige. I Norge er den funnet fra Oslofjorden nord til Trondheimsfjorden.

Armina loveni lever gravende på bløtbunn der den spiser sjøfjær som Virgularia mirabilis. Det kan være vanskelig å lete etter arten på dagtid da den som oftest er nedgravd. Erfaring viser at den kommer frem etter mørkets frembrudd.

Eggene legges som en blekrosa tråd i en tett, tredimensjonal kveil.

Slektsnavnet Armina er antageligvis hentet fra germansk og betyr skjoldmøy.

Artsnavnet loveni er gitt til ære for den svenske naturhistorikeren Sven Lovén som var professor ved det Naturhistoriska Riksmuseet i Stockholm på midten av 1800-tallet.

Armina loveni er en uvanlig nakensnegl med tanke på kroppsformen, fordi den verken har gjellebusk som nakensneglene i Dordina eller cerata som nakensneglenei Cladobranchia. Den har også et uvanlig levesett fordi den er gravende. Tidligere ble derfor arminidene karakterisert som en egen gruppe nakensnegler fordi de ikke passet inn sammen med de andre hovedgruppene.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Armina loveni (Bergh, 1866). www.artsdatabanken.no/Pages/310321. Nedlastet <dag/måned/år>.