Rød dvergmarihøne lever av bladlus på gran og er en forholdsvis sjelden art i Norge, bortsett fra i Oslo-området der den er lokalt tallrik. Arten er lett å kjenne igjen på ensfarget rødbrun farge. 

Kjennetegn

Voksne: Hodet, pronotum og dekkvinger er ensfarget rødbrune. Dekkvingene er tett punktert og har kort og lys behåring som er ensrettet bakover ved basis og skrått utover mot spissen. Første bakkroppsledd har ufullstendige lårlinjer mot sidene. Frambrysttappen (mellom framhoftene) har to svake kjøllinjer. Antenner, munndeler og bein er rødoransje. Antennene er korte. Lengde: 2,2–3,0 mm. 

Utbredelse

Rød dvergmarihøne er spredt utbredt i Sør-Norge til og med Trøndelag der det vokser gran. Den er lokalt tallrik i Oslo-området. Den finnes også spredt i sørlige deler av Sverige og Finland, samt Mellom-Europa. Den følger taigabeltet østover i Sibir. 

Funnsted for rød dvergmarihøne Scymnus abietis ved Gyllvatnet, Melhus i Trøndelag.

Levesett

Rød dvergmarihøne er strengt knyttet til gran. I Oslo er den funnet i bynære strøk på store grantrær, men også på fremmede arter av bartrær. I Trøndelag er den funnet på frittstående graner i myrkanter. Arten lever av bladlus (Koch 1989) og er sjelden, men kan være lokalt tallrik. Den overvintrer som voksen, men voksne eksemplarer kan finnes gjennom det meste av sesongen. 

Forvekslingsarter

I Norge er rød dvergmarihøne den eneste av de små marihønene som er ensfarget rødbrun. Det finnes imidlertid to arter, som er kjent fra Sverige, med samme farge. Dette er Scymnus impexus og Scymnus silaceus. Begge disse er mindre enn rød dvergmarihøne og førstnevnte har i tillegg hvirvlet behåring på dekkvingene og fullstendige lårlinjer. Rød dvergmarihøne ser ellers ut som en rødbrun utgave av svart dvergmarihøne Scymnus nigrinus, som er helsvart.