Stripemarihøne Myzia oblongoguttata (Linnaeus, 1758)

Voksne: Grunnfargen på pronotum og dekkvingene er rødbrun. Dekkvingene har flere avlange til stripeformete kremgule flekker, samt lys sidekant. Stripene er litt uskarpt avgrenset og kan variere litt i størrelse. Pronotum har brede kremgule sidekanter. Hodet er kremgult med mørk bakkant. Bein og antenner er rødgule, og antennene er forholdsvis lange. Lengde: 6,5–9 mm. 

Larve: Grå grunnfarge med svarte tuberkler på alle ledd, bortsett fra de to sidetuberklene på første bakkroppsledd og de ytre sidetuberklene på fjerde og av og til sjette ledd, som er gule. Pronotum er ofte gult i forkant, mens beina er mørke.  

Arten er vidt utbredt i Norge og finnes spredt i hele landet nord til Pasvik i Finnmark. Den har ellers en vid utbredelse i Norden og Europa, og den finnes også i Nord-Afrika. Utbredelsen følger barskogsbeltet østover gjennom Sibir til Korea.

Stripemarihøne er strengt knyttet til bartrær. Den finnes både på gran og furu, men ser ut til å være mest vanlig på furutrær og er særlig tallrik på trær som blomstrer. Den lever av bladlus som er knyttet til bartrær. Arten er til dels nattaktiv og overvintrer ofte under barkflak eller i strøfallet. De voksne er aktive fra tidlig om våren til juli. Den nye generasjonen klekker i august.

Stripemarihøne kan ikke forveksles med noen andre arter. Fargemønsteret er unikt og varierer lite. Arten er sammen med øyeflekket marihøne Anatis ocellata de største marihøneartene i Norge.