Tundramarihøne
Hippodamia arctica
Tundramarihøne er en høynordisk art som finnes over tregrensa i våre nordligste fylker. Den finnes både i fjellheier og våtmark i fjellet. Dette er ei mellomstor marihøne med karakteristiske røde og svarte tegninger, som ikke er funnet så mange ganger i Norge.
Kjennetegn
Voksne: Grunnfargen på dekkvingene er rødoransje til gul. Dekkvingene har omfattende svarte tegninger, som ikke er ordnet i flekker. Mønsteret på dekkvingene kan beskrives som to C-formete store røde flekker foran og to små røde flekker bak. Sidekanten er rød med uregelmessig kant mot det svarte. Sømmen er alltid svart. Pronotum er svart med smalt kremgule sidekanter og bølget framkant. En liten hvit flekk finnes i midten ved basis av pronotum. Hodet er svart med en større eller mindre lys tegning i framkant. Beina er svarte, mens antennene er rødgule og forholdsvis lange. Slekten Hippodamia gjenkjennes på at klørne har ei ekstra tann på innsiden. Lengde: 3,5–4,5 mm.
Larve: ikke kjent
Utbredelse
Tundramarihøne er i Norge funnet i Troms og Finnmark. Det foreligger også et gammelt funn fra Nordland. Arten har en holarktisk utbredelse. Ellers i Norden og Europa er den kun funnet i nordlige deler av Sverige og Finland. Den finnes østover i Sibir, Mongolia, Kirgisistan og Kasakhstan, samt i Himalaya. Den er også kjent fra Nord-Amerika i Kanada og Alaska.
Levesett
Tundramarihøne finnes over skoggrensa på fjellheier og gjerne nær vannkanter i Nord-Norge. Det er gjort få funn, men arten antas å være sterkt oversett. De lever av bladlus som sine nære slektninger (Belicek 1976).
Forvekslingsarter
Tundramarihøne er en karakteristisk art, men kan forveksles med myrmarihøne Anisosticta strigata som har samme størrelse og kan finnes i lignende områder. Sistnevnte har imidlertid gule bein og gul grunnfarge på dekkvingene. Myrmarihøne har dessuten en isolert svart flekk omkranset av gult i bakre del av dekkvingene, mens tundramarihøne har en isolert rød flekk omkransert av svart i bakre del av dekkvingene. Tundramarihøne kan også minne om hieroglyfmarihøne Coccinella hieroglyphica, men denne er større og har svarte bakhjørner på pronotum og litt annerledes mønster, som ikke er svart bakerst på dekkvingene.
