Krokmose
Dichelyma falcatum
Krokmose vokser på ved og stein i flomsona langs sjøer og vassdrag. Den har kraftige skudd med tydelig ensidig bøyde blad med tydelig kjøl, derav navnet krokmose. Arten har en noe østlig utbredelse i Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Krokmose vokser ofte i relativt store tuer. Skuddene er middels kraftige og tydelig forgreinet. Fargen er varierende fra rent grønn til gulbrun, brun eller av og til svart. Bladene er tydelig ensidig bøyd, noe som er særlig synlig i øvre del av skuddene. I tillegg har bladene kjøl og sitter i tre rader oppover stengelen. Bladnerven stopper i bladspissen eller er kort utløpende. Sporofytten har en kort stilk, men sporehuset stikker over hunnbladene. Arten er særbu og sporofytter forekommer uvanlig.
Forvekslingsarter
Arten kan ligne enkelte arter i slektene klomoser Drepanocladus og nøkkemoser Warnstorfia/Sarmentypnum. Alle disse artene mangler imidlertid blad med kjøl og bladene sitter ikke i tre tydelige rader. Den nærstående arten D. capillaceum skilles fra krokmose på smalere blad og langt utløpende nerve.
Økologi
Krokmoser vokser på stein, berg, trestammer og røtter langs vann og vassdrag. Krokmose vokser ofte ganske høyt i flomsona, men kan også vokse på steder som er nedsenket i lange perioder. Den finnes både langs store elver og vann og i små skogsbekker.
Utbredelse
Krokmose har en noe østlig utbredelse i Norge, med hovedtyngde i Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark, men den finnes også spredt på Vestlandet. Øvrig utbredelse omfatter resten av Norden, store deler av Europa, nordlige deler av Asia og Nord-Amerika.