Sylmose
Atractylocarpus alpinus
Sylmose er en svært sjelden art som bare er kjent fra noen få lokaliteter i Rogaland og Hordaland. Den kjennetegnes av den store hetta som omslutter både sporehuset og øverste del av stilken. I tillegg er bladnerven påfallende bred.
- Innhold
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Sylmose har opptil 2 cm lange skudd og vokser i tette, gulgrønne og svakt glinsende tuer. Bladene er rundt 3 mm lange, smalt triangulære og jevnt avsmalnende til en lang spiss. Bladene er stort sett allsidig utstående, men av og til svakt ensidig bøyd i skuddspissen. Bladnerven er bred og fyller ut hele bladet i den øverste halvdelen. Bladcellene er rektangulære. Sporofytter forekommer vanlig. Sporehuset er kort sylindrisk og har ei stor hette som dekker både sporehuset og øvre del av stilken. De 16 peristomtennene er kløyvd nesten helt til basis. Sporene er 20–24 µm.
Forvekslingsarter
Sylmose kan ligne blant annet frostmoser Kiaeria spp. og grøftemoser Dicranella spp., men relevante forvekslingsarter i disse slektene har bøyde sporehus. Det finnes flere slekter med bred bladnerve, blant annet såtemoser Campylopus spp. og ljåmoser Dicranodontium spp., men disse artene har peristomtenner som er kløyvd halvveis og bladets hjørneceller avviker tydelig fra andre celler.
Økologi
Sylmose vokser på fuktig, torvblandet jord i åpne partier litt opp i høyden i kystnære strøk.
Utbredelse
Arten er kjent fra Rogaland og Hordaland. Den øvrige verdensutbredelsen er nokså snever og omfatter Alpene, Balkan og deler av Asia.