Stakemose
Amblyodon dealbatus
Stakemose kjennetegnes av sine opp mot 6 cm lange sporofytter som stikker opp fra en nokså lite iøynefallende bladrosett. Den vokser på fuktig og kalkholdig substrat og finnes vanligst i indre og nordlige kalkområder.
- Innhold
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Stakemose vokser i små lysegrønne tuer. Skuddene er lave og med bladene samlet i en liten rosett. Bladene er ovale og bredest ovenfor midten. Nær bladspissen finnes noen butte tenner. Nerven er enkel og stopper rett nedenfor bladspissen eller er kort utløpende. Cellene er store og med sekskantet form. Sporofytter forekommer vanlig. Sporehuset er pæreformete og asymmetrisk og forekommer nokså vanlig. Sporene er gulbrune og om lag 40 µm.
Forvekslingsarter
Stakemose kan forveksles med arter i svanemoseslekta Meesia, men bladcellene er mindre og med kvadratisk til rektangulær form.
Økologi
Stakemose vokser på et nokså bredt utvalg av substrater, gjerne der både humus- og kalkinnholdet er høyt. Råtne stubber, torvblandet grus, skjellsand og sand i rikmyr, ved fosser eller langs bekker og innsjøer kan være egnete voksesteder.
Utbredelse
Arten finnes lokalt nokså vanlig i kalkrike områder i indre dalstrøk på Østlandet og i Nord-Norge. Arten kan tidligere ha vært mer vanlig i rikmyr i lavlandet, men har få kjente intakte forekomster i denne naturtypen i dag. Verdensutbredelsen omfatter høyfjellsområdet i store deler av Europa og ellers Grønland, Asia, Nord-Amerika og et lite område helt sør i Sør-Amerika.