Pelagella castanea
Pelagella castanea er lett å kjenne igjen på den rødbrune til mørke brune kroppen med en bred kappekant rundt. Den lever på grunt vann i tareskogen der den spiser på sjøpung. Selv om arten kan bli stor, opptil fire cm lang, er den vanskelig å få øye på, da den brune fargen ofte går i ett med bakgrunnen.
Arten kan kjennes igjen på den brede kanten rundt ryggen, samt den brune fargen med hvite pigmentflekker.
Kjennetegn
Som sin nære slektning Goniodoris nodosa har Pelagella castanea en redusert kappe som ligger som et miniskjørt over ryggsiden. Arten kan bli opptil 40 mm lang, og kjennes lett igjen på sin rødbrune til mørk brune kropp. Kroppen er avflatet med en fiolinformet redusert og spikuløs kappe, som har en bred kant som krøller seg oppover og innover rundt hele ryggsiden. Kappekanten bak gjellebusken har ikke et innsnitt, men danner en kontinuerlig kjøl ut til halen. Både kappa og foten er dekket med myke koniske tuberkler som har hvite tupper. Rinoforene har opptil 17 lameller og kan være dekket med hvite flekker. En bred hvit eller gul stripe følger kjølen fra rinoforene ned til gjellbusken. Gjellebusken har som regel en mørkere farge enn resten av kroppen.
Pelagella castanea beiter på kolonisekkedyr. Her har den spist rent et stort område.
Utbredelse
Arten har en kosmopolitisk utbredelse og er funnet så langt unna som Rødehavet, Japan og New Zealand. I europeiske farvann er den funnet fra Middelhavet til de Britiske øyene, og har langs norskekysten enn så lenge kun blitt observert noen få ganger fra Oslofjorden til i Gulen i Sognefjorden. Det var først i 2011 at arten ble funnet i norske farvann.
Levesett
Denne arten lever også i grunne farvann ned mot 30–40 meters dyp der den beiter på sekkdyr som Ascidia mentula, Botryllus schlosseri og Botrylloides leachi.
Det hvite, relativt brede eggbåndet legges i en løs, bølgete spiral som en rosett. Det står på høykant og den nederste kanten er festet til underlaget. Fra de britiske øyer er det rapportert om egglegging fra februar til oktober.
Arten ble beskrevet av Joshua Alder og Albany Hancock som Goniodoris castanea i 1845. Foto: A monograph of the British nudibranchiate Mollusca.
Forvekslingsarter
Pelagella castanea har omtrent samme kroppsform som Goniodoris nodosa, men er i motsetning til denne rødbrun i farge.
Slekten Pelagella ble beskrevet av den britiske zoologen og taksonomen John Edward Gray i 1850. Han ga ingen forklaring på opprinnelsen til navnet. Det kan muligens være en diminutiv form av «pelagos», det greske ordet for havet.
Artsnavnet castanea er fra latin og betyr kastanje. Dette refererer til den kastanjebrune fargen på kroppen.
Videoen viser Pelagella castanea som legger egg på omtrent 7 meters dyp på Frans Kok Rif i Grevelingen i Nederland.
Kilder
Alder J og Hancock A (1845). Notice of a new genus and several new species of nudibranchiate Mollusca. Annals and Magazine of Natural History 16: 311–316.
Alder J og Hancock A (1845-1855). A monograph of the British nudibranchiate Mollusca: with figures of all the species. The Ray Society, London. 560s.
Evertsen J (2011). Goniodoris castanea – en skjult skatt blandt sjøpung https://www.ntnu.no/blogger/nakensnegler/2011/03/31/goniodoris-castanea-... hentet 20. desember 2020.
Picton B og Morrow C (2023). Nudibranchs of Britain, Ireland and Northwest Europe. Princeton University Press, Oxford. 360s.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Pelagella castanea (Alder & Hancock, 1845). www.artsdatabanken.no/Pages/300867. Nedlastet <dag/måned/år>.