Coniocarpon
Coniocarpon er ei lita slekt med bare 4 kjente arter på verdensbasis. Tre av artene er kjent fra boreonemorale regnskoger i Norge. Alle artene danner lav med flercella grønnalger av Trentepohlia-typen.
- Innhold
- Beskrivelse
- Økologi
- Kommentarer
Beskrivelse
Tallus
Artene i slekta Coniocarpon har et tynt, men utbredt tallus som kan være innleira i barken på vertstreet eller delvis sittende på utsida av barken. Fargen varierer fra lyst gråhvitt med et grønnaktig anstrøk i frisk tilstand til bleikt gulbrunt. Overflata er glatt til svakt filtaktig. En tynn brun grenselinje avgrenser som regel talluset når det kommer i kontakt med et nabotallus.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er velavgrensa og alltid litt opphøyde over tallusoverflata. Karakteristisk for de fleste artene er at fruktlegeme-kanten er dekket av et oransje til rødt belegg (pruina). Av og til kan dette også dekke hele fruktlegemet. Tannflekklav Coniocarpon cuspidans er den eneste arten som ikke har synlig belegg av denne typen. Fruktlegemene er avrunda til strekforma, ofte litt flikete eller kort forgreina, eller sammentrengt til uregelmessige, stjerneforma ansamlinger som er opptil 2 mm breie.
Oransje, røde og purpurfarga pigmentkorn sammen med en svak og utflytende, rød til purpurfarga pigmentering av den gelatinøse matrixen finnes hos alle artene i slekta. Denne pigmenteringen er konsentrert til fruktlegemekanten og epitheciet, men kan også opptre svakt og flekkvis i hymeniet og hypotheciet.
Kanten av fruktlegemene er dannet av sammentrykte, forgreina og nettaktige hyfer som flekkvis har et brunt pigment i veggene. De inneholder også fargeløse krystaller i tillegg til pigmentkornene. Hyfene i fruktlegemekanten kan ofte danne korte, hårlignende forlengelser på utsida.
Hymeniet er for det meste fargeløst. Epitheciet er dannet av de tett sammentvinna spissene på parafysoidene som bøyer av horisontalt over sporesekkene og danner håraktige forlengelser på utsida. På samme måte som i fruktlegemekanten inneholder epitheciet også fargeløse krystaller og flekkvis fordelt brunt pigment i hyfeveggene. Hypotheciet er fargeløst til bleikt brunaktig.
Sporesekkene er av Arthonia-typen og inneholder 8 sporer. Sporene er avlange til eggforma og har 3–5(–8) tverrvegger. De er fargeløse eller danner bleik brun pigmentering og grynaktig ornamentering med alderen. Endecella er forstørra.
Ukjønna formering
Pyknidier er kjent fra rødflekklav Coniocarpon cinnabarinum. De er innsenka i tallus og ca 50–70 µm store, og har rødbrune vegger. Konidiene er stavforma og ca 3,5–5,5 x 0,7–0,8 µm store.
Kjemi
Fire quinoid-pigmenter, A1 til A4, er blitt identifisert fra fruktlegemene hos Coniocarpon-artene i Norge. Med referanse til tilgjengelig litteratur inkluderer disse pigmentene stoffene bostrycoidin, 8-O-methylbostrycoidin og arthoniafurone A og B (Yamamoto et al. 2002). Gelatinen i hymeniet reagerer I+ rødt eller blått og KI+ blått. En KI+ blå ringstruktur i sporesekkene finnes hos alle artene. Det brune pigmentet i pyknidieveggene endrer til olivengrått ved tilsetning av kalilut (K).
Sporetegninger, fra venstre mot høyre: Kvistflekklav Naevia punctiformis, praktflekklav Coniocarpon fallax, eremittflekklav Reichlingia anombrophila og moseflekklav Bryostigma muscigenum. Sporen til moseflekklav er 10 µm lang.
Økologi
Slekta Coniocarpon er vidt utbredt i fuktige skogsområder fra tropiske til tempererte områder og har sin absolutte nordgrense i boreonemoral vegetasjonssone. I Norge er alle artene i slekta knyttet til boreonemoral regnskog fra Agder til Møre og Romsdal, men med et klart optimum i Rogaland og Hordaland. Artene opptrer på løvtrær med glatt bark. De vanligste vertstrærne er hassel og ask, men de er også funnet på kristtorn, eik og rogn.
Kommentarer
Artene i slekta Coniocarpon er lette å kjenne igjen på grunn av de krystallinske oransje, røde og purpurfaga pigmentene i fruktlegemene. Hos rødflekklav Coniocarpon cinnabarinum og praktflekklav Coniocarpon fallax danner disse pigmentene et tydelig belegg (pruina) på kanten av fruktlegemene, delvis også på fruktlegemenes skive som ellers har et gråhvitt belegg. Sporene har tverrvegger og forstørra endecelle, og blir brunaktige og får vortete ornamentering på utsida med alderen. Alle artene kan være lokalt vanlige i optimale habitat.
En rekke flekklavarter i Norge produserer rødaktige pigmenter i fruktlegemene som reagerer K+ purpur. Disse kan skilles fra Coniocarpon ved å ha 1-septerte sporer og rødaktige quinoid-pigmenter som bare diffust farger den gelatinøse matrixen og hyfeveggene i fruktlegemene. Pigmentkorn og et tydelig oransjerødt belegg (pruina) mangler.
Litteratur
Frisch A, Moen VS, Grube M og Bendiksby M (2020). Integrative taxonomy confirms three species of Coniocarpon (Arthoniaceae) in Norway. MycoKeys 62: 27–51.
Yamamoto Y, Kinoshita Y, Thor G, Hasumi M, Kinoshita K, Koyama K, Takahasi K og Yoshimura I (2002). Isofuranonaphthoquinone derivatives from cultures of the lichen Arthonia cinnabarina (DC.) Wallr. Phytochemistry 60: 741–745.