Alveflekklav
Pachnolepia pruinata
Alveflekklav er en sjelden art som i Norge kun er kjent fra to lokaliteter i Vest-Agder og Sogn og Fjordane. Den kjennetegnes av innsenka, kantete til avrunda eller flikete fruktlegemer med tykt rimaktig, gråhvitt belegg (pruina). Talluset er hvitt til bleikt olivengrått og reagerer C+ rødt. De fargeløse sporene er oftest 4–5-septerte og endecella er ikke forstørra.
- Innhold
- Beskrivelse
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Global utbredelse
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Alveflekklav Pachnolepia pruinata samlet på eik i Blekinge, Sverige i 1872 (O-L-204389).
Beskrivelse
Tallus
Talluset hos alveflekklav er gråhvitt til bleikt olivengrått, som regel oppsprukket til areolert, på overflata av barken på vertstreet. Det har en matt og nesten pudderaktig overflate og er opptil 0,3 mm tykt. Kanten av tallus er enten utydelig avgrensa eller markert av en tynn brun linje i kontakt med andre lavtallus. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er bleikt brune til brune, og dekket av et tykt, gråhvitt belegg (pruina). De sitter i samme plan som tallus eller svakt opphøyde. Fruktlegemene er avrunda til kantete eller stjerneforma og ca 0,2–1 mm store og ca 100–160(–250) µm høye. Fruktlegemeskiva er flat til svakt konveks.
Epitheciet er rødbrunt, ca 10–20 µm høyt, og har tett ispedd krystaller av kalsiumoksalat. Krystaller ligger delvis også som et lag på toppen. Hymeniet er fargeløst eller bleikt rødbrunt og ca 45–60 µm høyt. Hypotheciet er fargeløst eller bleikt rødbrunt og ca 50–170 µm høyt.
Parafysoidene er ca 1–1,5 µm breie. Spissene er svakt utvida til ca 2,5 µm og bøyer av horisontalt over sporesekkene. Et mørkt brunt pigment finnes sparsomt på utsida av hyfeveggene.
Sporesekkene er kølleforma, med en kort stilk, og ca 32–50 x 10–20 µm store. De inneholder 8 sporer. Sporene er vedvarende fargeløse, smalt avrunda, ca 13–17(–20) x 4,5–7 µm store, og har (3–)4–5 tverrvegger. Endecella er ikke forstørra.
Ukjønna formering
Pyknidier kan forekomme. De er bleikt brune til rødbrune, enten innsenka i tallus eller svakt opphøyde. De er 0,1–0,2 mm store. Veggene i pyknidiene er enten fargeløse eller bleikt rødbrune. Konidiene er kort trådforma og vanligvis noe bøyde, ca 10–14 x 0,5–0,8 µm store.
Kjemi
Talluset hos alveflekklav reagerer C+ rødt. Arthoniasyre er påvist ved hjelp av TLC.
Hymeniet reagerer I+ blått, senere rødt, og KI+ dypt blått. En KI+ blå ringstruktur i sporesekkene er påvist. Kalsiumoksalat-krystaller er vanlig både i tallus og fruktlegemer. Det brune pigmentet i epitheciet og pyknidiene blir lysegrønt ved tilsetning av kalilut (K).
Økologi
Alveflekklav er en varmekjær art som vokser på tørr bark beskytta mot regn på gamle løvtrær i kulturlandskap og lysåpen beitepåvirka skog med lang kontinuitet. Den vokser oftest på gamle eiketrær, men kan også opptre på andre treslag som ask og lønn, sjelden også på død ved og steinmurer. Alveflekklav er blitt svært sjelden i store deler av Europa. I Norge er arten kun funnet på eik i eldre, eikedominert løvskog.
Utbredelse i Norge og Norden
Alveflekklav er i Norge kjent fra en lokalitet i Kvinesdal i Vest-Agder og fra en lokalitet i Gulen i Sogn og Fjordane. Ellers i Norden er arten kjent fra Danmark og søndre deler av Sverige.
Global utbredelse
Utenom Norden er alveflekklav vidt utbredt i varmt tempererte deler av Europa, Nord-Afrika og Nord-Amerika.
Forvekslingsarter
Alveflekklav er en karakteristisk art som ikke bør kunne forveksles med noen annen kjent lavart i Norge.
Kommentarer
De norske innsamlingene av alveflekklav mangler arthoniasyre og har derfor negativ reaksjon med C. Basert på de morfologiske karakterene er det likevel ingen tvil om bestemmelsen. Alveflekklav bør ettersøkes i passende habitat med gamle eiketrær på Sørlandet og Vestlandet.
Litteratur
Frisch A, Thor G, Ertz D og Grube M (2014). The Arthonialean challenge: restructuring Arthoniaceae. Taxon 63: 727–744.
Frisch A, Klepsland J, Palice Z, Bendiksby M, Tønsberg T og Holien H (2020). New and noteworthy lichens and lichenicolous fungi from Norway. Graphis Scripta 32(1): 1–47.