Tannflekklav
Coniocarpon cuspidans
Tannflekklav Coniocarpon cuspidans samlet på hassel øst for Råga på Hidra i Flekkefjord (O-L-197832).
Tannflekklav er sterkt knyttet til boreonemoral regnskog og andre fuktige skogtyper på Sørvestlandet fra Agder til Hordaland. Den kjennetegnes av smale, nesten strekforma, purpurbrune fruktlegemer uten oransjerødt eller gråhvitt belegg. De bleikbrune sporene har oftest 4–5 tverrvegger og en tydelig forstørra endecelle.
Beskrivelse
Tallus
Talluset hos tannflekklav er gråhvitt til bleikbrunt og har en matt til svakt skinnende, fast overflate. Det er som regel helt innleira i barken på vertstreet eller delvis utvikla på oversida av barken. Kanten av tallus er ofte dårlig avgrensa, men kan være markert av ei tynn, brun grenselinje, hovedsakelig ved kontakt med et nabotallus. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er tydelig opphøyde over tallusoverflata. De er avlange, strekforma, ofte noe forgreina, og sitter ofte i løse eller tette stjerneforma grupper. Fruktlegemene er mørkt purpurbrune, og mangler det oransjerøde og gråhvite belegget som er så typisk for andre arter i slekta. Individuelle fruktlegemer er ca 0,2–0,6 x 0,1–0,2 mm store mens ansamlinger kan være opptil 2,3 x 1,8 mm store.
Epitheciet er mørkebrunt, ca 8–20 µm høyt, og inneholder tallrike, fargeløse krystaller i tillegg til oransje, røde og purpurfarga pigmentkorn. Hymeniet er fargeløst, ca 40–75 µm høyt, men kan av og til inneholde rød til purpurfarga pigmentering som er flekkvis fordelt. Hypotheciet er fargeløst til bleikt brunt, og ca 15–30 µm høyt.
Parafysoidene er ca 1–2 µm breie. Spissene er noe utvida til ca 3–4 µm og bøyer seg horisontalt over sporesekkene. De stikker ofte ut gjennom epitheciet og danner svakt forgreina, hårlignende forlengelser som er opptil 10 µm lange. Veggene i hyfene inneholder flekkvis et brunt pigment.
Sporesekkene er kølleforma med en kort stilk og ca 45–70 x 19–28 µm store. De inneholder 8 sporer. Sporene er fargeløse, smalt omvendt eggforma, ca (15–)16–18(–20) x (6–)7–8(–9) µm store og har (2–)3(–4) tverrvegger. Endecella er forstørra. Sporene blir brunaktige med alderen.
Ukjønna formering
Pyknidier er ikke kjent hos tannflekklav.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus. De tre pigmentene A1, A3 og A4 er påvist i fruktlegemene i variable mengder ved hjelp av TLC. Alle deler av fruktlegemene reagerer I+ rødt og KI+ blått. En KI+ blå ringstruktur finnes i sporesekkene. De oransje, røde og purpurfarga krystallene løses i kalilut (K) til en purpurfarga løsning.
Tannflekklav Coniocarpon cuspidans på stamme av hassel i boreonemoral regnskog ved Skogafjellet i Bømlo (TRH-L-29023).
Økologi
Tannflekklav er en fuktighetskrevende art som oftest vokser på busker og løvtrær med glatt bark. Den er i sterk grad knyttet til eldre naturskog, særlig boreonemoral regnskog og hasselkratt med lang kontinuitet. Viktigste vertstre for tannflekklav i Norge er hassel, men den er også påvist på ask, kristtorn og rogn. Tannflekklav er en sjelden art, men kan opptre tallrikt i enkelte lokaliteter.
De viktigste skogsamfunnene for arten i Norge er oseanisk, furudominert skog med sterk innblanding av hassel og andre løvtrær samt edelløvskog, særlig en askedominert type som kan opptre i bratte skråninger med blokkmark.
Utbredelse i Norge og Norden
Utbredelsen til tannflekklav i Norge er konsentrert til et område på Sørvestlandet fra Tysvær i Rogaland til Bjørnafjorden rett sør for Bergen, men med et par isolerte forekomster i Vest-Agder på Hidra i Flekkefjord. Arten er ikke funnet andre steder i Norden.
Global utbredelse
Tannflekklav er ganske nylig skilt ut som separat art fra praktflekklav Coniocarpon fallax. Utenom Norge er arten bekreftet fra Skottland, men utbredelsen ellers i Vest-Europa er foreløpig uklar.
Tannflekklav Coniocarpon cuspidans på stamme av hassel i boreonemoral regnskog ved Skogafjellet i Bømlo (TRH-L-29023).
Forvekslingsarter
Tannflekklav er den eneste arten i slekta som mangler synlig belegg (pruina) på fruktlegemene. Fra dårlig utvikla eksemplarer av rødflekklav Coniocarpon cinnabarinum og praktflekklav Coniocarpon fallax skilles den enklest ved de små, og for det meste 3-septerte sporene i størrelsesorden 15–20 x 6–9 µm.
Stjerneflekklav Arthonia stellaris mangler quinoide pigmenter og de strekforma fruktlegemene er tynnere.
Flere andre flekklavarter i Norge inneholder rødaktige pigmenter i fruktlegemene som reagerer K+ purpur. Sporene hos alle disse er 1-septerte og det rødaktige pigmentet er utydelig fordelt i den gelatinøse matrixen i hymeniet og opptrer ikke som krystaller slik som hos Coniocarpon-artene.
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Frisch A, Moen VS, Grube M og Bendiksby M (2020). Integrative taxonomy confirms three species of Coniocarpon (Arthoniaceae) in Norway. MycoKeys 62: 27–51.