Moseflekklav
Bryostigma muscigenum
Moseflekklav Bryostigma muscigenum samlet på moser på eik ved Skåras i Sokndal (TRH-L-24060).
Moseflekklav er en art som vokser over moser og bark og til og med på berg. Den kjennetegnes av bittesmå, tydelig konvekse, svarte fruktlegemer som vokser på et grynete eller skurvete tallus som inneholder encella, runde grønnalger. De fargeløse sporene er 1-septerte. Moseflekklav er vanskelig å skille fra lignende arter uten mikroskopiske undersøkelser.
- Innhold
- Beskrivelse
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Global utbredelse
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Moseflekklav Bryostigma muscigenum samlet på ekornmose på spisslønn i nærheten av Hedrum i Larvik (O-L-68088).
Beskrivelse
Tallus
Talluset er tynt, olivengrått til grått og består av bittesmå gryn eller korn. I velutvikla tilstand er kornene ca 25–50 µm breie. Kanten av tallus er utydelig. Fotobionten er en encella grønnalge av Chlorococcum-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er runde til kort ellipseforma, sterkt konvekse og sittende på tallus. De er svarte, ofte med et olivengrønt anstrøk og mangler rimaktig belegg (pruina). Fruktlegemene er ca 0,05–0,3 mm breie og ca 60–100 µm høye.
Epitheciet er grønnaktig eller rødbrunt og ca 5–8 µm høyt. Det er dannet av 2–3 lag av parafysoidenes spisser som er er horisontalt avbøyd langs overflata av fruktlegemet. Hymeniet er fargeløst eller lysegrønt og ca 25–40 µm høyt. Hypotheciet er rødbrunt og opptil 70 µm høyt.
Parafysoidene er fåtallige og ca 1 µm breie.
Sporesekkene er kølleforma, med en kort stilk og ca 18–27 x 11–13 µm store. De inneholder 8 sporer. Sporene er fargeløse, omvendt eggforma til såleforma. De er 8–12 x 2,5–4 µm store og er 1-septerte. Sporene er ofte litt innsnevra ved tverrveggen.
Ukjønna formering
Pyknidier kan forekomme. De er brunsvarte, innsenka i tallus og ca 40 µm store. Veggene i pyknidiene er bleikt brune. Konidiene er stavforma og ca 3–4 x 0,5 µm store.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos moseflekklav. Hymeniet reagerer I+ rødt og KI+ blått. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det brune pigmentet i fruktlegemene og pyknidiene endrer farge til grønnaktig ved tilsetning av kalilut (K).
Moseflekklav Bryostigma muscigenum samlet på ekornmose på spisslønn i nærheten av Hedrum i Larvik (O-L-68088).
Økologi
Moseflekklav vokser i mange ulike habitat, både naturlige og menneskeskapte. Den vokser over moser på trestammer og berg og blokker, men også direkte på bark av både bartrær og løvtrær. Den kan til og med vokse direkte på skyggefulle, næringsfattige bergvegger.
I Norge er moseflekklav funnet på ekornmose Leucodon sciurioides og andre moser, men de fleste norske funn av arten er fra trær i fuktig skog inklusive svartvier, ullvier og alm. I Trøndelag er de flest funn fra stammer av gran i eldre, fuktig granskog inkludert boreal regnskog.
Utbredelse i Norge og Norden
Moseflekklav er utbredt over store deler av Norge, men blir sjelden samlet og er trolig noe oversett. Ellers i Norden er den kjent fra Danmark, Finland og Sverige.
Global utbredelse
Utenfor Norden er moseflekklav vidt utbredt i tempererte og boreale områder i Europa og Nord-Amerika.
Moseflekklav Bryostigma muscigenum samlet på moser på ask ved Ørdalsfossen i Kvam (O-L-222325).
Forvekslingsarter
En rekke arter som ytre sett kan minne om moseflekklav finnes i Norge. Vierflekklav Arthonia apatetica har noe større og litt mindre konvekse fruktlegemer. Den har videre et fargeløst til bleikt stråfarga hypothecium og større sporer, ca 11–16 x 3,5–5 µm.
Olivenflekklav Arthonia fusca kan skilles fra populasjoner av moseflekklav som vokser på berg ved at parafysoidenes spisser ikke danner horisontale sjikt i epitheciet og ved større sporer, ca 11–18 x 4–7 µm.
Pusleflekklav Arthonia tenellula mangler også horisontalt arrangerte hyfer i epitheciet og parafysoidenes spisser mangler brune pigmenthetter. Det er usikkert om denne arten finnes i Norge.
Skrinnflekklav Arthonia ligniariella har ingen amyloid reaksjon i hymeniet og mangler en KI+ blå ringstruktur i sporesekkene.
Ospeflekklav Arthonia patellulata har generelt større fruktlegemer, ca 0,2–0,7 mm breie, og et mørkt brunt hypothecium. Dessuten mangler den også horisontalt arrangerte hyfer i epitheciet.
Skurvflekklav Arthonia mediella skilles lett fra moseflekklav ved å ha 3-septerte sporer og ved at fruktlegemene er rent svarte og større, opptil 0,8 mm breie.
Kommentarer
Moseflekklav er vanskelig å identifisere uten mikroskopiske undersøkelser. I Storbritannia går arten for tiden under navnet Bryostigma lapidicola (Taylor) S.Y.Kondr. & J.-S. Hur (Cannon et al. 2020). I Norge har det eldre synonymet Arthonia lapidicola (Taylor) Branth & Rostr. inntil nylig blitt brukt om en annen art som nå er inkludert i olivenflekklav Arthonia fusca. Det er derfor viktig at disse navnene ikke blir blandet sammen.
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Poelt J og Döbbeler P (1979). Bryostigma leucodontis nov. gen. et spec., eine neue Flechte mit fast unsichtbaren Fruchtkörpern. Plant Systematics and Evolution. 131:211–216.
Wirth V, Hauck M og Schultz M (2013). Die Flechten Deutschlands, vol. 1+2. Ulmer, Stuttgart. 1244s.