Granflekklav Arthothelium scandinavicum samlet på gran øst for Hellerud i Sigdal (O-L-222317).

Granflekklav er den eneste norske flekklavarten som bare vokser på gran. Den kjennetegnes av flekkforma, brunsvarte fruktlegemer som ofte har flekker av et oransje belegg samt et tynt hvitaktig tallus med flercella grønnalger av Trentepohlia-typen. Sporene er brune med vortete overflate og har 5–7 tverrvegger og 1–4 langsgående vegger. Endecella er ikke forstørra.

Beskrivelse

Tallus

Talluset er tynt og utydelig og gjør at barken på verten blir gråhvit. Kanten av tallus er utydelig avgrensa. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.

Fruktlegemer

Fruktlegemene er uregelmessig avrunda, langsmale eller nesten lobert. De er brunsvarte og har av og til flekker av et oransje belegg (pruina). Fruktlegemene er ca 0,1–0,5 mm store og 70–140 µm høye. De er oftest nedsenka i tallus, men kan være svakt opphøyde med en brei basis. Skiva er flat eller svakt konveks, og overflata er matt og litt ru.

Epitheciet er rødbrunt og ca 5–15 µm høyt. Hymeniet er fargeløst og 45–90 µm høyt. Hypotheciet er fargeløst eller bleik brunt og ca 20–40 µm høyt.

Parafysoidene er 1–2 µm breie. Spissene er frie og litt utvida til 2,5 µm, med brunt pigment på utsida som av og til danner tydelige pigmenthetter.

Sporesekkene er runde til ovale og ca 42–65 x 27–55 µm store. De inneholder 8 sporer. Sporene er først fargeløse, men blir brune og får vortete ornamentering med alderen. De er bredt ellipseforma, ca 19–27 x 10–15 µm store og har 5–7 tverrvegger og 1–4 langsgående vegger. En forstørra og ikke oppdelt endecelle mangler.

Ukjønna formering

Pyknidier er ikke kjent hos granflekklav.

Kjemi

Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos granflekklav. Hymeniet reagerer I+ rødt som går over til blått og KI+ mørkeblått. Sporesekkene har ikke ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det brune pigmentet i epitheciet endrer farge til grønnaktig ved tilsetning av kalilut (K). Oransje pigmentkorn løser seg opp i en purpurfarga løsning med K.

Granflekklav Arthothelium scandinavicum samlet på ung gran ved Liåsen i Notodden (O-L-223602).

Økologi

Granflekklav vokser på bark og ved av gran i fuktig, eldre skog på Østlandet og i indre strøk av Midt-Norge. Det er den eneste arten i slekta Arthothelium som er helt knyttet til gran i Norge. I storparten av utbredelsesområdet er granflekklav en gammelskogsart, men i områdene nord for Oslo er den også funnet i eldre granplantasjer.

Utbredelse i Norge og Norden

Granflekklav er utbredt på Østlandet fra Uvdal i Telemark til Nordre Land i Oppland og videre østover til Ullensaker. Videre er den påvist i Midt-Norge fra Melhus i Sør-Trøndelag til Grane i Nordland med flest forekomster i Lierne. Ellers i Norden er den vidt utbredt i Finland og Sverige.

Global utbredelse

Utenom Norden er granflekklav kjent fra Estland og den europeiske delen av Russland samt fra Kamtsjatka. Den er også rapportert fra østlige deler av Canada.

Granflekklav Arthothelium scandinavicum samlet på ung gran øst for Dyplemyrnatten i Hjartdal (O-L-223597).

Forvekslingsarter

Granflekklav er en karakteristisk art som ikke bør forveksles med noen andre arter i Norge. Kattefotlav Felipes leucopellaeus kan overfladisk ligne og vokser også på gran i fuktig granskog. Den har imidlertid et spindelvevsaktig til finkornet, pudderaktig tallus og fruktlegemer som er tydelig fliket og nedsunket i sentrum. Videre mangler kattefotlav det oransje pigmentet til granflekklaven. Fruktlegemene hos kattefotlav er forbundet med tallus ved hjelp av et spindelvevsaktig lag av sopphyfer. Sporene er ellers mye mindre, ca 10–17 x 3,5–5 µm og har kun tverrvegger. Tallus hos kattefotlav er dessuten ofte svakt rosa og inneholder to ukjente lavsyrer.

Litteratur

Frisch A, Klepsland J, Palice Z, Bendiksby M, Tønsberg T og Holien H (2020). New and noteworthy lichens and lichenicolous fungi from Norway. Graphis Scripta 32(1): 1–47.

Sundin R (1999). Phylogenetic and taxonomic studies within Arthonia Ach. (Ascomycetes, Arthoniales). Doctoral dissertation, Department of Bot., Stockholm University.