Trønderflekklav Arthothelium norvegicum samlet på døde kvister av gran i boreal regnskog nord for Engan i Overhalla (O-L-186266).

Trønderflekklav er knyttet til boreal regnskog i Trøndelag og Nordland. Den kjennetegnes av brunsvarte, avrunda til ellipsoide, svakt konvekse fruktlegemer på et tynt, bleikt tallus. Tallus inneholder flercella grønnalger av Trentepohlia-typen. Sporene er fargeløse med 7–9–10 tverrvegger og 2–3 langsgående vegger. Endecella i sporene er ikke forstørra.

Beskrivelse

Tallus

Talluset er gråhvitt eller bleikt brungrått til gulbrunt. Det er sammenhengende eller svakt oppsprukket og for det meste innleira i barken på vertstreet. Overflata er glatt og matt til svakt glinsende. Kanten av tallus er enten utydelig avgrensa eller avgrensa av en tynn brun linje. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.

Fruktlegemer

Fruktlegemene er avrunda til ellipseforma, brunsvarte og uten rimaktig belegg (pruina). De er svakt konvekse og litt opphøyde over tallus, ca 0,3–0,6 mm store og ca 90–130 µm høye.

Epitheciet er rødbrunt og ca 7–15 µm høyt. Hymeniet er fargeløst eller bleikbrunt og ca 70–100 µm høyt. Hypotheciet er fargeløst eller flekkvis rødbrunt og opptil 30 µm høyt.

Parafysoidene er ca 0,7–1,5 µm breie. Spissene er noe utvida til ca 2,5 µm og har brunt pigment i den ytre veggen, av og til også tydelig pigmenthette.

Sporesekkene er bredt omvendt eggforma av Arthonia-typen. De inneholder 8 sporer. Sporene er først fargeløse, men blir brune og får grynaktig ornamentering med alderen. De er avlange til omvendt eggforma og ca 30–42(–49) x 12–16 µm store. Sporene har 7–9(–10) tverrvegger og 2–3 langsgående vegger. En forstørra endecelle uten oppdelinger mangler.

Ukjønna formering

Pyknidier er ikke påvist hos trønderflekklav.

Kjemi

Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos tønderflekklav. Hymeniet reagerer I- og KI+ bleikblått. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det brune pigmentet i fruktlegemene endrer farge til grønnaktig ved tilsetning av kalilut (K).

Trønderflekklav Arthothelium norvegicum samlet på basis av rogn øst for Gårdsetervatnet i Namsos (O-L-221929).

Økologi

Trønderflekklav er en sterkt fuktighetskrevende art som i Norge opptrer i boreal regnskog i Trøndelag og søndre deler av Nordland. Den vokser på løvtrær med glatt bark, særlig rogn, men kan også sjelden opptre på tynne, levende kvister av gran.

Utenfor Norge er trønderflekklav funnet på røsslyng i Storbritannia. På Stillehavskysten i Nord-Amerika opptrer trønderflekklav på glatt bark av busker og løvtrær i regnskogshabitat langs vassdrag.

Utbredelse i Norge og Norden

Trønderflekklav finnes hovedsakelig langs kysten av Midt-Norge fra Bjugn og Rissa i sør til Brønnøy i nord. Den opptrer videre i deler av Trondheimsfjordområdet og innover i Namdalen. Ellers i Norden er den kun kjent fra ett funn i Åsele Lappmark i Sverige.

Global utbredelse

Utenfor Norden er trønderflekklav kjent fra sterkt oseaniske områder i vestre Skottland og Irland samt fra Madeira. Videre er den kjent fra Stillehavskysten av Nord-Amerika fra nordre California til British Columbia.

Trønderflekklav Arthothelium norvegicum samlet på gammel rogn nord for Storsteinbekken i Namsos (O-L-186348).

Forvekslingsarter

Trønderflekklav er en nokså lett kjennelig art som i de fleste tilfeller kan kjennes igjen i felt. Jaguarflekklav Arthothelium ruanum kan opptre i samme type habitat, men har mindre sporer ca 15–26 x 7–10 µm. Dessuten har fruktlegemene hos jaguarflekklav en tendens til å brytes ned i sentrum. Senere nydannes de til karakteristiske ansamlinger av separate fruktlegemer.

Litteratur

Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.

Coppins BJ og Tønsberg T (1984). A new species of Arthothelium from Norway. Nordic Journal of Botany 4: 75–77.

Holien H (1992). Some lichen species new to Norway and Sweden. Graphis Scripta 4: 69–71.

Tønsberg T og Williams C (2006). Arthothelium norvegicum in North America. Evansia 23: 80–81.