Stjerneflekklav
Arthonia stellaris
Stjerneflekklav vokser på løvtrær med glatt bark og er i sterk grad bundet til de boreonemorale regnskogene fra Rogaland til Møre og Romsdal. Den kjennetegnes av rødbrune til brunsvarte fruktlegemer som er avlange til stjerneforma. Talluset er tynt og inneholder flercella grønnalger av Trentepohlia-typen. Sporene er brune og vortete, med 3–4 tverrvegger, og med en tydelig forstørra endecelle.
Beskrivelse
Tallus
Talluset er tynt og for det meste innleira i barken på vertstreet. Det er grønnhvitt, lyst grått eller gråbrunt. Talluskanten er enten utydelig avgrensa eller markert av en tynn brun stripe. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er plassert i samme nivå som tallusoverflata eller svakt opphøyde. De er avlange og smale eller uregelmessig forgreina til stjerneforma. Fruktlegemene er rødbrune i fuktig tilstand, ellers brunsvarte, og mangler rimaktig belegg (pruina), men de kan noen ganger være dekket av et tynt lag av barkceller. De er opptil 2 mm store, med enkeltgreiner som er 0,08–0,15 mm breie, og ca 60–95 µm høye. Fruktlegemeskiva er flat.
Epitheciet er rødbrunt og ca 5–10 µm høyt. Hymeniet er fargeløst til bleikt rødbrunt og ca 40–50 µm høyt. Hypotheciet er fargeløst til bleikt rødbrunt, ofte dårlig utvikla eller opptil 20 µm høyt.
Parafysoidene er ca 1–1,5 µm breie. Spissene er svakt utvida til ca 2 µm med som regel markert brun pigmenthette.
Sporesekkene er kølleforma eller omvendt eggforma, ca 40–45 x 17–20 µm og inneholder 8 sporer. Sporene er først fargeløse, men blir brunfarga og får en grynaktig ornamentering når de er modne. De er bredt til smalt avrunda, ca 13–24 x 5–9 µm store, og har (2–)3–4 tverrvegger. Endecella er tydelig forstørra.
Ukjønna formering
Pyknidier kan forekomme. De er brunsvarte og innsenka i tallus, ca 40–60 µm store. Pyknidieveggene er rødbrune. Konidiene er stavforma og ca 4,5–5,5 x 0,5–1 µm store.
Kjemi
En ukjent lavsyre kalt «stellaris unknown» har vært rapportert, men tallus har ingen fargereaksjoner med de vanlige reagensene og ingen fluorescens under UV-lys. Hymeniet reagerer I+ rødt med flekkvis noe blått og KI+ dypt blått. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det brune pigmentet i fruktlegemene og pyknidiene blir grønt ved tilsetning av K (kalilut).
Økologi
Stjerneflekklav er knyttet til fuktige skoger langs den norske vestkysten. Den er særlig knyttet til de boreonemorale regnskogene i lavlandet under 200 m. Stjerneflekklav vokser på løvtrær med glatt bark. Det klart vanligste vertstreet er hassel, men den forekommer også på bjørk, ask, bøk, kristtorn, eik og rogn. Utenfor Norge er arten også påvist på edelgran.
Utbredelse i Norge og Norden
Stjerneflekklav er utbredt langs kysten av Norge fra Agder og Rogaland til Møre og Romsdal. Den er i Norden ikke kjent utenom Norge.
Global utbredelse
Utenom Norge er stjerneflekklav kjent fra sterkt oseaniske områder i Sentral- og Vest-Europa. Den er videre kjent fra Macaronesia og oseaniske områder i Nord-Amerika, særlig på Stillehavskysten.
Forvekslingsarter
Stjerneflekklav er normalt en ganske grei art å identifisere basert på kombinasjonen av rødbrune til brunsvarte, stjerneforma fruktlegemer på et tynt tallus og sporer som i moden tilstand er brune og vortete med 3–4 tverrvegger og forstørra endecelle. Blant arter som har sporer med tverrvegger og forstørra endecelle skiller artene i slekta Coniocarpon seg ut gjennom et rødt, krystallinsk pigment i fruktlegemene. Dette pigmentet løser seg i kalilut (K) til en tydelig purpurfaga løsning. Med unntak av tannflekklav Coniocarpon cuspidans har de også hvitt eller oransjerødt belegg (pruina) på fruktlegemene.
Eremittflekklav Reichlingia anombrophila er en annen art som vokser i samme type habitat som stjerneflekklav. Den kan skilles fra stjerneflekklav på et karakteristisk bleikt olivengrått, filtaktig tallus og fruktlegemer med hvitt rimaktig belegg (pruina). Fruktlegemene er dessuten splittet opp i flere dype sprekker og arrangert i stjerneforma ansamlinger. Sporene er også noe mindre enn hos stjerneflekklav, ca 12–15 x 4–5 µm store, og har 2–3 tverrvegger.
Litteratur
Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.
Coppins BJ (1989). Notes on the Arthoniaceae in the British Isles. Lichenologist 21: 195–216.
Wirth V, Hauck M og Schultz M (2013). Die Flechten Deutschlands, vol. 1+2. Ulmer, Stuttgart. 1244s.