Ospeflekklav Arthonia patellulata samlet på osp ved Skådalen, Aker, Oslo (O-L-67759).

Ospeflekklav er en pionerart på ospetrær. Den kan kjennes på små, svarte, svakt konvekse fruktlegemer med innsnevret basis. Tallus er tynt og gråhvitt og inneholder encella, runde grønnalger. Sporene er fargeløse og 1- septerte.

Beskrivelse

Tallus

Tallus hos ospeflekklav er svært tynt, lyst gråhvitt til hvitt. Det er ofte vidstrakt, og stort sett innleira i substratet. Kanten av tallus er utydelig avgrensa. Fotobionten er en type encella, runde grønnalger av Chlorococcum-typen.

Fruktlegemer

Fruktlegemene er svarte, uten rimaktig belegg (pruina). De er avrunda, svakt konvekse og med svak innsnevring på undersida ved festepunktet mot tallus og ca 0,2–0,7 mm breie og ca 100–150 µm høye.

Epitheciet er lysebrunt og ca 5–15 µm høyt. Hymeniet er lysegrønt og ca 40–60 µm høyt. Hypotheciet er mørkebrunt og ca 50–80 µm høyt.

Parafysoidene er ca 1 µm breie. Spissene er bare svakt utvida til ca 2 µm og mangler pigmentkappe.

Sporesekkene er kølleforma, uten stilk, og ca 26–35 x 10–14 µm store, og inneholder 8 sporer. Sporene er fargeløse, såleforma, med én tverrvegg og med svak innsnevring ved tverrveggen. De er ca 7–11 x 3–4 µm store.

Ukjønna formering

Pyknidier kan forekomme. De er brunsvarte og festet til talluset, og ca 40–50 µm store. Pyknidieveggene er olivenbrune. Konidiene er stavforma, rette eller svakt bøyde og ca 3–6 x 1 µm store.

Kjemi

Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos ospeflekklav. Hymeniet reagerer I+ rødt og KI+ blått. Sporesekkene har en ringstruktur som reagerer KI+ blått. Det brune pigmentet i fruktlegemene og pyknidieveggene forblir uforandret ved tilsetning av K (kalilut).

Ospeflekklav Arthonia patellulata samlet på osp i Evje og Hornnes (O-L-221323).

Økologi

Ospeflekklav er en pioner på glatt bark av osp. Den foretrekker unge til middels gamle trær og vokser både på stammer og greiner. De foretrukne ospebestandene står gjerne lysåpent og tørkeutsatt.

Utbredelse i Norge og Norden

Ospeflekklav er vidt utbredt i Norge fra Agder til Finnmark. Den er sjelden samlet, men er trolig en god del oversett. Ellers i Norden er den kjent fra Danmark, Finland og Sverige.

Global utbredelse

Utenfor Norden er ospeflekklav vidt utbredt på den nordlige halvkule (Europa og Nord-Amerika) fra nemoral til nordboreal vegetasjonssone.

Ospeflekklav Arthonia patellulata samlet på osp i nærheten av Ekeberg, Oslo i 1868 (O-L-67762).

Forvekslingsarter

Vierflekklav Arthonia apatetica kan også vokse på ospetrær. Den har som regel mindre fruktlegemer og et bleikt hypothecium. Hos vierflekklav er også spissene på parafysoidene horisontalt avbøyd i epitheciet og har mørke pigmenthetter.

Litteratur

Cannon P, Ertz D, Frisch A, Aptroot A, Chambers S, Coppins BJ, Sanderson N, Simkin J og Wolseley P (2020). Arthoniales: Arthoniaceae. Revisions of British and Irish Lichens 1: 1–48.

Sundin R (1999). Phylogenetic and taxonomic studies within Arthonia Ach. (Ascomycetes, Arthoniales). Botaniska institutionen, Stockholms universitet, Stockholm.

Wirth V, Hauck M og Schultz M (2013). Die Flechten Deutschlands, vol. 1+2. Ulmer, Stuttgart. 1244s.