Dvergflekklav
Naevia dispersa
Dvergflekklav Naevia dispersa samlet på ask i nærheten av München i Tyskland i 1896 (O-L-148243).
Dvergflekklav er en sjelden og lite samlet pionérart på løvtrær. Den kjennetegnes av bittesmå strekforma, brunsvarte fruktlegemer på et svært tynt og dårlig utvikla tallus med spredte grønnalger av Trentepohlia-typen. De fargeløse sporene er 1-septerte.
- Innhold
- Beskrivelse
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Global utbredelse
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Beskrivelse
Tallus
Talluset er tynt og utydelig, men kan sees som en gråhvit til kremfarga misfarging av barken på vertstreet. Kanten av tallus er utydelig avgrensa. Fotobionten er en flercella grønnalge av Trentepohlia-typen, men det er generelt få algeceller.
Fruktlegemer
Fruktlegemene er brunsvarte, flekkforma og avrunda eller kantete til strekforma og svakt flikete. De sitter enten i samme plan som talluset eller svakt opphøyde og mangler rimaktig belegg (pruina). Fruktlegemene er ca 0,1–0,8 x 0,1–0,2 mm store og ca 30–60 µm høye. Fruktlegemeskiva er flat til svakt konveks, matt eller litt blank. Et tynt sjikt av barkvev kan ofte sees langs fruktlegemekanten, og flekker av vev fra vertstreets bark kan også forekomme i fruktlegemeskiva.
Epitheciet er olivenbrunt og ca 5–10 µm høyt. Hymeniet er fargeløst og ca 30–40 µm høyt. Hypotheciet er fargeløst og opptil 10 µm høyt.
Parafysoidene er ca 1–1,5 µm breie. Spissene er svakt utvida til ca 2–2,5 µm.
Sporesekkene er bredt, omvendt eggforma, uten stilk, og ca 20–30 x 13–19 µm store. De inneholder 8 sporer. Sporene er fargeløse, omvendt eggforma og ca 9–15 x 3–5 µm store og har en tverrvegg. De har en svak innsnevring ved tverrveggen.
Ukjønna formering
Pyknidier kan forekomme. De er brunsvarte, innsenka i tallus og ca 100 µm store. Veggene i pyknidiene er olivenbrune. Konidiene er stavforma og ca 3–5 x 0,5–1 µm store.
Kjemi
Det er ikke påvist lavsyrer i tallus hos dvergflekklav. Hymeniet reagerer I+ blått med innslag av røde flekker, og KI+ blått. En KI+ blå ringstruktur i sporesekkene er påvist. Det brune pigmentet i epitheciet og pyknidiene blir grønnaktig ved tilsetning av kalilut (K).
Dvergflekklav Naevia dispersa samlet på trollhegg i nærheten av Zürich i Sveits (O-L-148243).
Økologi
Dvergflekklav er en pionérart på glatt bark av løvtrær. Den opptrer oftest på greiner og kvister hvor det er liten konkurranse fra andre lavarter. I likhet med den vanligere kvistflekklav Naevia punctiformis opptrer den både i naturlige habitat og i menneskeskapte habitat, men unngår skyggefulle skogsinteriør. Rapporterte vertstrær i Norge for dvergflekklav er lønn, ask, hassel og rogn.
Utbredelse i Norge og Norden
Dvergflekklav er i Norge kun kjent fra noen få lokaliteter fra Oslo-området og videre langs kysten nord til Vega i Nordland. Alle funn fra Oslo-området er mer enn 100 år gamle. Ellers i Norden er dvergflekklav kjent fra Danmark, Finland og Sverige.
Global utbredelse
Utenom Norden er dvergflekklav vidt utbredt i tempererte til boreale områder i Europa og Nord-Amerika, men den er ikke kjent fra Storbritannia.
Dvergflekklav Naevia dispersa samlet på trollhegg i nærheten av Zürich i Sveits (O-L-148243).
Forvekslingsarter
Dvergflekklav minner om små eksemplarer av kvistflekklav Naevia punctiformis, men skilles fra den ved de tydelig strekforma fruktlegemene, sporer med kun én tverrvegg, og et likenisert tallus med algeceller. Ellers er det ingen andre opplagte forvekslingsarter i Norge.
Kommentarer
Med få unntak er det nesten bare gamle observasjoner av dvergflekklav i Norge. Alle funn fra Oslo-området er fra slutten av 1800-tallet. Dagens utbredelse i Norge er derfor svært usikker og bør studeres nærmere.
Litteratur
Sundin R (1999). Phylogenetic and taxonomic studies within Arthonia Ach. (Ascomycetes, Arthoniales). Botaniska institutionen, Stockholms universitet, Stockholm.